Beredskapshagen – hagens plan B

av Anders Nordrum - blogger, gartner og tidligere lærer på Gjennestad gartnerskole 

Tanken om grønnsakdyrking som beredskap, ble brutalt og brått mer aktuelt enn vi hadde kunnet forestille oss. Kunnskap om dyrking er nyttig, og kanskje også nødvendig.
Hageselskapet

Da 2. verdenskrig traff Norge i 1940, hadde norske myndigheter høsten 1939 tatt høyde for at krig og matmangel i Europa ville påvirke den norske matvaresituasjonen. 

Selv om vi fortsatt hadde nasjonalt kornlager for et helt år, valgte myndighetene å sende ut heftet Mor Norges matbok til alle norske husstander. Det var en kost- og ernæringsveileder med oppskrifter, som tok utgangspunkt i norske råvarer. Den ble en viktig veileder for å hjelpe med å utnytte knappe ressurser i krigsårene. Men oppskrifter og -veiledning var ikke nok; det manglet noe å putte i grytene. 

Beredskapshagen er like mye en plan, som en faktisk hage du dyrker denne sommeren.

Matauk og selvberging

I 1942 var det overtydelig at drastiske grep måtte gjøres, og at hver husstand måtte skaffe mer av sin egen mat. 

Bedre dyrkingskunnskap måtte raskt bli allemannseie. Hagebrukslæreren Sverre Østlid, flyttet like godt kateteret ut i folkedypet med boka Dyrking av grønnsaker og poteter - for amatører. Matvaresituasjonen var presset og setningen fra forordet: Slik det nå ligger an må hver ledig jordflekk brukes til dyrking av disse vekster, levner ingen tvil om alvoret befolkningen stod overfor.

Parker, grøftekanter og andre ledige jordflekker ble brutt opp og dyrket. Plenene til villaer på Oslos vestkant ble grønnsakhager, og Frognerparken potetåker.  

Samtidig flyttet villagrisene, kaninene og hønene inn i bakgårdene. Bær i skogen ble det rift om, og fisking, med og uten tillatelse, ble avgjørende for mange. Det ble mye poteter, kål og kålrot i de årene, men de holdt sulten unna og folkehelsen regnes i dag for å ha vært svært god i krigsårene.

Alle ressurser til beredskapshagen må være i trillebår-avstand til hagen. 

Din beredskapshage

Beredskapshagen er like mye en plan, som en faktisk hage du dyrker denne sommeren. Samtidig er det viktig å vinne erfaring med å dyrke etter prinsippene for beredskapshagen. Sett av to kvadratmeter og begynn med det. En dag kan erfaringene du gjør komme til nytte på et større areal. 

Sonder ut hvilke lokale gjødselkilder du har i trillebåravstand til hagen. Prøv ut bruk av urin (gullvann) og brenneslevann som eneste flytende næring. Og legg merke til hvordan marken omsetter kompost og markdekke, gjødsel du finner i egen hage eller langs grøftekantene. 

Gjør så erfaring med hva slags avling du kan hente ut på de kvadratmeterne du bruker, og dann deg et mer realistisk bilde av hva du har for hånden. Hva er det lurt å skaffe seg, og hva du kan få til på det som i dag bare er en plen eller en prydhage. 

Å få erfaring med hvilke vekster og hvilke sorter som en bør velge til sin lokale hage, utfra geografi og jordsmonn, er også et viktig moment. Uansett er det en god idé å øve seg – om det en dag virkelig blir bruk for denne kunnskapen.

Frøberedskap

I et beredskapsperspektiv er det viktig å allerede nå tenke igjennom hvordan du vil drifte hagen din i en kritisk situasjon. Det betyr å sørge for at du har nødvendige håndredskaper, litt gjødsel til småplantene, insektnett, frø (gjerne i fryseboksen) og andre ting som kan lagres uten å ta for mye plass. Det koster så lite å ha et lager, men det kan bety så uendelig mye den dagen du trenger det. Tørt og nedfrosset holder grønnsakfrø seg lenge.

I tillegg ser vi at det vil være klokt å ha en bestand av god sjalottløk og en potetsort som ikke får tørråte, ettersom tørråte er et problem i veldig mange kjøkkenhager. 

Gammel og ny kunnskap

Vi begynte å jobbe med bloggen Datsja.no - med mål om å samle gammel og ny kunnskap om dyrking i kritiske situasjoner. Vi fant snart ut at et realistisk perspektiv måtte være å tenke at alle ressurser måtte være i trillebår-avstand til hagen. 

Samtidig prøvde vi ut hva som fungerte i vår egen hage. Det hjelper lite med tilgang på husdyrgjødsel når fjøset ligger en mil borte, drivstoff til bilen er vanskelig å få tak i og det er mange som jakter på de samme gjødselkildene. Etter et møte med to gamle mennesker nord for Arkhangelsk, som i sin enkle driftsform ikke hadde noen annen mulighet for gjødsling enn egen kompost og gressdekke, åpnet det seg for oss en ny verden og tenkemåte. 

Arvelig belastet

På mange måter er vårt engasjement for beredskapshager en slags arvelig belastning. Både Barbro Nordrums og mine foreldre vokste opp under krigen og kunne fortelle hvordan ting var den gangen. 

Senere utdannet jeg meg til gartner og var gjennom 22 år knyttet til Gjennestad gartnerskole som både praksislærer og faglærer, noe som igjen ga dypere innsikt i hvor robust, men også hvor sårbar norsk matvareproduksjon kan være. 

Kunnskap er beredskap

Møte med den russiske datsjakulturen i 2010, ble en viktig øyenåpner for hva kjøkkenhage, matauk og selvberging fortsatt betyr - rett over grensa i Nord-Norge. (datsja er enkel kolonihagetomt, beregnet på viktig matauk. Red.) Ikke bare hentet mange mye av maten fra sine datsjaer, de sitter også på viktige kunnskap om dyrking, konservering og lagring. Kunnskap vi i stor grad har mistet. 

Tanken om å bidra til mer kunnskapsoverføring fra datsjaene til norske hageeiere var dermed født. Målet er gjennom våre kurs og blogginnlegg å synliggjøre mer av det spiskammeret som ligger skjult og venter i våre egne plener – om vi en dag skulle trenge det. 

Kilder til kunnskap:

• Datsja.no
• Hageselskapets hagelag, mye god og stedsriktig dyrkingskunnskap 
• KVANN (Kunnskap og Vern Av Norske Nytteplanter) formidler frø og plantemateriale til medlemmer egnet for hager fra Lindesnes til Kautokeino.