Eplets historie

Siste tirsdag i september er eplets dag. Vi feirer denne herlige frukten med et lite dykk inn i eplets historie.

Eplets historie

Har du noen gang lurt på hvor begrepene jordeple og kinaeple kommer fra? Det er jo ikke epler, men potet og appelsin det er snakk om.

– Fra middelalderen til langt ut på 1800-tallet kalte man alle slags frukt for eple, forklarer Torolf. 

Appelsin ble kalt eple fra kina og potet ble kalt jordeple. 
– Det sier litt om hva slags posisjon eplet har i kulturen. 

Kunnskapens frukt

– Fra Adam og Eva tar en bit av kunnskapens frukt, til logoen på mange av våre mobiler, med eplet som det er tatt en bit av, har eplet hatt en helt spesiell rolle i menneskets historie, påpeker Torolf, og legger til:

– Historien om eplet er historien om oss. 

Denne historien går mye lengre tilbake enn til Adam og Eva.

– Allerede 6000 år før Kristus ble en Dronning gravlagt med både epler og nydelige gullsmykker formet som små epler. 

Osebergskipet er det første funnet av epler i Norge. Osebergdronningen ble gravlagt med 54 villepler. 

– Kanskje de laget sider, sier Torolf.

Det kultiverte eplet

Men det eplet vi dyrker i hagene våre – Malus domestica – det kultiverte eplet, stammer ikke fra villeplene her til lands.

Torolf startet med å skrive en bok om eplets historie nettopp fordi han lurte på hvor eplene i hagen hans kom fra.

De gamle epletrærne sto i hagen når han og kona flyttet dit for ti år siden.

– Da var vi begge veldig travle. Frukten bare falt ned, og vi brukte den ikke. Jeg tror ganske mange har det sånn. Man tenker et eple er et eple. Hvor kommer de fra? Kanskje fra Hardanger. 

Kazakhstan

Torolfs undersøkelser førte til oppdagelser om nabolagets fortid og deretter tur til Almaty i Kazakhstan, oppi fjellene. 

– Her har det alltid har vært skoger med epletrær, som våre furu- og bjørkeskoger. 

– Det er en annen sort villeple enn den vi har her, og smaker mye bedre.  

Villeplet fra Kazakhstan kom til Europa via silkeveien mange tusen år før Kristus. Det kom til Norge mellom vikingtid og middelalder. 

Det er dette eplet som har blitt kultivert opp igjennom historien og blitt til alle de sortene vi dyrker i hagene våre og kjøper i butikken. 7500 sorter på verdensbasis, og 400 sorter i Norge. 

Men allikevel er bare noen få av disse sortene å få kjøpt. Torolf tror vi dyrka et større mangfold i hagene våre før i tiden, både i Norge og i utlandet. 

Poding

Torolf er opptatt av at vi hageeiere kan tilegne oss gammel kunnskap for å bidra til å bevare det store eplemangfoldet.  

– Vi kan pode. 

Hvis du vet om noen som har et gammelt epletre, en litt sjeldent sort, så kan du pode en grein fra det treet på en grunnstamme, eller på et epletre du allerede har i hagen, og dermed bidra til å øke mangfoldet. 

– Poding er en gammel kunst. Romerne podet mye, og spredte kunnskapen om dette rundt i Europa. 

Ny bok

Hvis du vil vite mer om eplets historie, kan du lese den i Torolfs splitter nye bok Eplet – en reise i Edens hager. Torolf kaller den en hagefilosofisk bok fordi kultur og natur møter hverandre nettopp i hagen. 

– Eplet hører til i hagen. Vi mennesker er også natur, men vi kultiverer hagen vår. Der gjør vi noen grep for å forbedre naturen – og det er eplets historie. 

Boka handler ikke bare om eplets reise fra Kazakhstan til alle sortene vi har i dag, men også om eplets rolle i vår kulturelle historie; om greske og norrøne myter, hvor eplet var stridens og skjønnhetens frukt. 

– Jeg prøver å gå til eplekjernen, sier Torolf om sin nye bok om eplets historie.