Rester av kjemiske plantevernmidler i organisk gjødsel

tekst og foto Kirsty McKinnon, Norsk senter for økologisk landbruk

Mange gjødselprodukter blir produsert av rester fra næringsmiddelindustri, noe som i seg selv er positivt. Kretsløp av næringsstoffer og organisk materiale er helt nødvendig for å opprettholde god og fruktbar jord på lang sikt. Det gjelder både de små hus-hage kretsløpene og de større samfunnskretsløpene. Dessverre kan resirkulert organisk materiale føre med seg nisser på lasset. «Nisser på lasset» i denne sammenhengen vil være uønskede og ofte skadelige stoffer som for eksempel tungmetaller, rester av medisiner, ulike miljøgifter eller kjemiske plantevernmidler, som denne artikkelen handler om.

Les siste nytt om pyralidene. Ny rapport fra FOR (Fritidsodlingens riksorganisation).

Brytes sakte ned

Hvordan kan plantevernmidler havne i gjødsel eller kompost? Vi kan ta eksempelet med vinasse. Vinasse er et næringsrikt biprodukt fra sukker- og etanolproduksjon. Det er derfor ettertraktet som råstoff ved produksjon av ulike gjødselprodukter, spesielt til økologisk produksjon, ettersom man her ikke bruker mineralgjødsel. Problemet oppstår når det brukes kjemiske sprøytemidler i produksjonen av vekstene som brukes til videreforedling. Noen av disse midlene er svært bestandige og tar lang tid å bryte ned og kan derfor finnes igjen i planteprodukter og planterester. Når planterestene brukes til gjødsel, følger «nissene» med. På samme måte er det med fôr til husdyr. Enkelte plantevernmidler går uforandret gjennom fordøyelsen til dyrene og kan gjenfinnes i gjødselen.

Klopyralid og aminopyralid

Det har vært kjent i flere år, både fra forskning og praktisk dyrking rundt om i verden, at bruk av husdyrgjødsel, høy, halm, gressklipp, kompost eller vinasse med rester av kjemiske plantevernmidler, kan føre til misvekst på planter. Videre at reststoffer fra enkelte kjemiske plantevernmidler kan, selv i svært lave konsentrasjoner, føre til vekstforstyrrelser med abnorm vekst og /eller plantedød. Et par av stoffene i fokus er klopyralid og aminopyralid. Rester av plantevernmidler som forårsaker planteskade er som regel knyttet til ugressmidler (herbicider) som inneholder syntetiske, vekstregulerende hormoner. Disse stoffene etterligner plantenes naturlige vekstregulerende hormoner (auxiner). Ugressplantene får unormal vekst før de til slutt visner og dør. Slike herbicider er klassifisert i fire grupper, pyralider er en av dem.

Vanskelig å måle

Syntetiske plantehormoner i ugressmidler kan være virksomme i sensitive planter ved så lave konsentrasjoner, at de ligger under grensen for hva dagens analysemetoder kan måle. I praksis betyr det at planter kan få unormal vekst uten at rester av ugressmiddel kan påvises ved analyse. Som et alternativ til kjemiske analyser kan dyrkingstester brukes for å påvise eventuell forekomst av pyralider. Rødkløver anbefales som testplante fordi den er spesielt følsom for pyralider, allerede etter 14 dager viser planten skadesymptom ved så lave konsentrasjoner som 1–2 ppb* i dyrkingsmediet**.

Symptomer

Skade på planter som tilføres vekstregulerende ugressmidler gjennom gjødsel, ses ofte først og tydeligst på unge plantedeler. Grunnen til dette er at hormonene i ugressmiddelet beveger seg systemisk til plantedeler i aktiv vekst. Ledningsvevet kan også skades, noe som fører til dårlig transport av vann og næringsstoffer, som igjen fører til at planten visner. Vanlige symptomer er at bladene bretter seg nedover, bladkanter ruller seg innover, bladstilker og stilker krøller og bøyer seg, bladene kan bli bleke (klorose) eller få brune flekker (nekrose). Blomsterfall og redusert oppspiring kan også forekomme. Plantene kan danne ekstra mange eller kraftige sideskudd, mens hovedskuddet stanser sin utvikling.

Forvirring rundt merking

I regelverket for produksjon og omsetning av gjødselvarer fins det ikke grenseverdier for rester av plantevernmidler. Gjødselprodusenter og forhandlere har imidlertid en aktsomhetsplikt og skal derfor påse at eventuelle rester ikke utgjør en fare for miljøet. Gjødselprodusenter bør derfor utføre spire- og dyrkingstester, før produktene sendes ut på markedet.

For produsenter som dyrker økologisk og for hobbygartnere som ønsker å drive etter økologiske prinsipper, har produktmerking ført til mye forvirring. Mange gjødselprodukter er merket med begrepet «økologisk». Slik merking er villedende så lenge det ikke finnes EØS-regler for produksjon av økologiske gjødselvarer. Merkingen er dermed ulovlig.

Dersom gjødselvarene oppfyller kravene i økologiregelverket, er det tillatt å merke dem med betegnelsen «kan brukes i økologisk produksjon». En slik merking innebærer, som vi har sett, ingen sikkerhet for at produktene er frie for rester av uønskede stoffer, som f.eks. rester av plantevernmidler.

Test av et gjødselprodukt med rester av ugressmiddel

En produsent av økologiske veksthusgrønnsaker registrerte skade på plantene og mistenkte at årsaken var klopyralid i gjødselen, noe som ble påvist ved analyse. Gjødselen ble så testet ut i et vekstforsøk hos Norsk senter for økologisk landbruk (NORSØK) på Tingvoll.

Tomat og ert – som begge er ømfintlige for klopyralid – ble brukt som testplanter. Gjødselen ble brukt i tre konsentrasjoner; 1, 2 og 4 % oppløsning. Oppspiring, planteutvikling, ferskvekt, tørrvekt, plantehøyde og lengde mellom nodier (leddknuter) ble registrert og i tillegg ble antall blomsterklaser, blomster og grønne frukter på tomatplantene registrert.

Resultater

Det var ingenting som tydet på at gjødselvann som inneholdt klopyralid medførte spirehemming. Kort tid etter oppspiring begynte imidlertid småplantene som ble vannet med 2 og 4 % oppløsning av testgjødselen å vise tegn på mistrivsel og misvekst med klare symptomer på klopyralidskade. Også plantene som fikk lavest gjødselkonsentrasjon (1% oppløsning) viste etter hvert symptomer på klopyralidskade, om enn i mindre omfang.

Siden tomatplantene ble høstet og registrert før fruktene var utviklet, var det for få frukter til å trekke noen konklusjoner om for eksempel avling. Vi observerte at fruktene fra klopyralidplanter manglet frø, noe som kan være en virking av ugressmiddelet.

Forsøket ved NORSØK viste at flytende gjødsel framstilt av plantemateriale, i dette tilfellet spesielt beregnet for økologisk dyrking, kan inneholde rester av kjemiske ugressmidler i konsentrasjoner som sterkt hemmer normal utvikling hos plantene. Det var tydelig både for erte- og tomatplantene.

Det er svært viktig at kunnskapen om hvor uheldig det kan være å bruke gjødsel med rester av klopyralid, aminopyralid eller andre skadelige stoffer blir kjent, både for de som produserer og selger gjødsel, de som godkjenner gjødselprodukter og ikke minst de som bruker dem.

Fotnoter

* Måleenheten parts per billion er en tusendel av ppm (parts per million), og 1 ppb kan f.eks. være 1 mikrogram per kg (1 µg/kg), mens 1 ppm kan være
1 milligram/kg (1 mg/kg)
** Dyrkingsmedium er produkter av jord, torv og/eller syntetiske stoffer, for dyrking av planter