Flytting av planter rundt om i verden fører ofte til en del spørsmål om hva som er stedegne eller ikke. Å kategorisere plantene er en nyttig måte å forklare hvilken tilhørighet arten har i et økosystem eller i dens utbredelse.

Her er fire kategorier som kan brukes for å forklare plantene og deres tilstedeværelse i et miljø:


● De stedegne plantene
● De fremmede plantene
● De fremmede, skadelige plantene
● De ekspansive plantene


 

STEDEGNE PLANTER

En stedegen plante er en art som finnes i et visst økosystem på grunn av naturlige
prosesser, som naturlig spredning og utvikling.

FuruFuru (Pinus sylvestris) og sløke ( Angelica sylvestris), som ser ut som en kjempehundekjeks, er eksempler på norske stedegne planter. I de fleste tilfellene har ikke mennesker plantet denne arten i området eller påvirket spredningen.

I Sverige har Naturvårdsverket til og med definert en stedegen plante ved en tidslinje. For å være en stedegen plante må den ha vært etablert i naturen før år 1800, vært etablert sammenhengende etter det og ikke vært innført med hjelp av mennesker. Arter som naturlig, det vil si uten hjelp, har kommet hit og utvidet sitt utbredningsområde, defineres som stedegne så snart de har vært etablert lenge nok, ti år eller et par generasjoner.

En norsk stedegen plante kan betraktes som en fremmed, skadelig plante i et annet land. Noen eksempler på det er nettopp vår furu (Pinus sylvestris), som har blitt et problem i Sør- Afrika, og spisslønnen (Acer platanoides), som først ble plantet som prydtre i USA og siden har rømt og etablert seg i de øst-amerikanske skogene. Der vokser den tett og skygger for de stedegne plantene der. Kattehale (Lythrum salicaria), som vokser på fuktige steder i sørlige og midtre Norge har blitt et problem i Australia og New Zealand, der den forårsaker at elver gror igjen.


FREMMEDE PLANTER

SnøklokkerDette er planter som ikke skulle ha klart å komme seg hit på egenhånd, men som har blitt innført ved hjelp av mennesker, med vilje eller ubevisst, etter år 1800. En fremmed plante kan spre seg ut i naturen, der den så overlever og formerer seg, men ikke utgjør noen trussel mot andre planter eller dyr. Eksempler på det er mange av hageplantene våre som vi finner igjen i naturen, for eksempel snøklokker.

FREMMEDE, SKADELIGE PLANTER

Rynkeroser Dette er planter som har blitt innført ved hjelp av mennesker, akkurat som de fremmede plantene. Det som skiller dem er at de skadelige plantene sprer seg raskt, er en trussel mot stedegne planter og dyr, menneskenes helse eller for samfunnet og dermed også utgjør en trussel mot det biologiske mangfoldet.

Trusselbildet kan se forskjellig ut på forskjellige steder, spesielt i Norge, som er et avlangt land med forskjellige vekstsoner. En fremmed, skadelig plante som for eksempel rynkerose(Rosa rugosa) utgjør ingen større trussel nord i Norge, men sør i landet og spesielt langs kysten er den en stor plage.

EKSPANSIVE PLANTER

Unge blad av skvallerkål tidlig om våren. Dette er planter som sprer seg raskt og defineres som stedegne siden de fantes her før år 1800. De nevnes ofte som ugress. Et eksempel er åkervindel (Convolvulus arvensis) som kan være svært vanskelig å bli kvitt. Skvallerkål (Aegopodium podagraria) er et annet eksempel.