Salat– fra tidlig vår til sen høst

For å få en bra og tidlig start kan du å begynne å så vanlig salat i veksthus eller drivbenk allerede i april. Dersom jorda er tørr, vann forsiktig før du sår, så slipper du at frøene renner bort. Breså eller så i rader, 1/2–1 cm dypt og med 3–4 cm mellom hvert frø i raden. Har du ikke veksthus eller drivbenk bør du vente til jorda ute holder rundt 5 °C, før du sår på samme måte.

Deretter sår du på friland på samme vis med 14 dagers mellomrom fram til midt i juni. Dette vil gi deg en lang og deilig høsteperiode. Det har ingen hensikt å så mye på en gang. Så bare 15–25 frø av gangen, eller det som tilsvarer den mengden salat du spiser i løpet av 2 uker.

Bland gjerne frø av forskjellige sorter og typer salat i en pose, f.eks. gode bladsalatsorter (plukksalat) herlige hodesalatsorter, og noen frø av issalat og bindsalat, også kalt romersk salat. Dermed kan du høste blad- og hodesalat i fargene rødt og grønt. Det gir deg flere muligheter på kjøkkenet og er dekorativt når du viser dem fram til misunnelige naboer.

Forkultur

Noen ganger kan det være praktisk å så inne først, før utplanting, da får vi raskere avling. Dette kalles oppal eller forkultur. Når plantene har fått en fin rot i pluggen sin og noen varige blad, er det tid for å herde plantene. Herding betyr å gradvis tilvennes utelivet. Uten herding settes plantene i beste fall tilbake. Bruk minst en uke på tilvenningen.

Når plantene er herdet er det tid for utplanting. Vann plantene godt noen timer før, slik at de ikke er tørste. Unngå utplanting på en dag med vind og skarp sol. Plant med 25 cm mellom plantene og samme avstand mellom radene.  

Forskyv annenhver rad en halv planteavstand så utnytter du plassen bedre. Vann hullet med kanne før du planter.

Krusendivie, også kalt frisésalt (Cichorium endivia var. crispum) og bredbladendivie eller escariolsalat (Cichorium endivia var. latifolium), er begge sorter uten bitterstoff. Men vi nevner også rød hodesikori eller radicchio (Cichorium intybus) og julesalat eller salatsikori og sommersikori. Alle er gode sorter som smaker herlig i salatsbollen.

Disse sortene sås på samme måte som nevnt over, men ikke før i juni og med 25 cm mellom radene:

• Krusendivie og vårsalat kan også sås i juli og august.
• Sikorisalat tåler temperaturer ned til minus 15 °C, spesielt hvis de flyttes inn i veksthuset slik at de ikke er våte når frosten kommer om høsten.
  
• Endivie dyrkes som en stor løvetann hele sommeren. Om høsten fjerner du bladene og tar røttene forsiktig opp før du lagrer dem som gulrøtter i jord eller sand i en kasse på et kjølig sted. Når du vil ha frisk salat tar du fram røttene og planter dem i en stor potte eller bøtte, vanner og driver fram skudd i mørke, ved 15–20 °C. Disse skuddene kalles endivie og smaker deilig i salater med sin litt bitre smak. Vanligvis kan du høste roten 2–3 ganger før den kastes.
• Vårsalat eller feltsalat, vårklynna (Valerianella locusta) – kjært barn har mange navn. Dette er en liten salatvekst som du sår i august og høster i oktober, november og april. I desember, januar, februar, mars kommer det nok ikke blad med mindre salaten står i veksthus. Så ganske glissent, med 5 cm mellom frøene, og dekk med jord.
• Ruccolasalat (Eruca sativa) Italiernerne har lært oss å elske denne "salaten" (som egentlig er en kålslektning). Den er utsøkt i alle slags salater og egner seg også til wok. Prøv også salatsennep (Eruca Versicaria). Det finnes flere ulike sorter. Alle har litt skarp smak, men i små mengder passer de godt i salatbollen. De tåler en del frost. Liker du den bør du så noen frø hver 14. dag fra tidlig vår og ut august. Så med 2–3 cm avstand og dekk med jord.
• Vill rucola eller sandsennep (Diplotaxia tenuifolia) har samme funksjon som rucola i salater og i matretter, men ifølge mine smaksløker smaker den enda bedre. Så den på samme måte som rucola. Jeg mener den klarer seg bedre enn den forrige gjennom vinteren.

Annet godt

Vi skal selvfølgelig ikke glemme mizuna, dill og koriander som vi dyrker på samme måte, d.v.s. sår litt annenhver uke. Kanskje også litt persille og hvorfor ikke prøve med litt basilikum. Disse kan smake herlig i en god salat.

Les mer om å dyrke urter her

Glem ikke finhakket løk, paprika og tomater og en god dressing, samt ristede brødbiter (krutonger). Prøv gjerne med frisk, finskåret fennikel. Olivenolje kan være en god og passe tyktflytende olje til å blande med hvit- vinseddik, men rapsolje er også god og den inneholder omega-3 fettsyrer.