På strandberg og knauser ser vi den ”overalt” og den tåler livet ved havet svært godt. Men plantebiter kan også fraktes i ferskvann. Dykkere har sett gravbergknapp som vokser under vann i Steinsfjorden i Bu i Hole. Der gravknappen får ture frem, fortrenger den andre arter og danner store tepper hvor ingenting annet klarer å slå rot.

Botanisk navn: Phedimus spurius

Risikovurdering: SE (Svært høy risiko). Forbudt å omsette, dele og sette ut. 

Familie: Bergknappfamilien

Opprinnelse: Fra Øst-Europa til Kaukasus

Spredningmåte: Med frø og løsrevne skuddbiter, også spredd med havstrømmer og i ferskvann. Er funnet på bunnen i Steinsfjorden.

Biologi: Flerårig sukkulent plante som raskt dekker store områder med tett, sammenvevd vekst. Bladene visner ikke ned og skygger derved for andre arters frøplanter.

Invaderer: Sprer seg raskt og fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen mark. Spredningen er størst i kystnære strøk og er særlig problematisk på naturtypen grunnlendt kalkmark, i Oslofeltet og sør til Grenland. I Oslo og Akershus anses arten å være i sterk spredning.

Håndtering: Hindre frøspredning. Fjernet plantemateriale leveres til et gjenvinningsanlegg for hageavfall.

Spesielle kjennetegn: Den er lettdyrket, tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder, der hyttefolk har gitt den til hverandre.

Utbredelse: I kyststrøk ser man den ”overalt”, nord til Nord-Trøndelag. Artsdatabankens kart

Synonyme navn: Sedum oppositifolium, Sedum spurium