‘Åkerø’ – eple med historie
Åkerø-eplet, med sin karakteristiske smak, er manges favoritteple. Det er mye brukt i Norge, men stammer fra godset Åkerø i Sverige, der mortreet fremdeles står – mer enn 250 år etter at det ble plantet.
Sorten er svensk og har fått navn etter stedet den kommer fra. Kjører du et par mil østover mot Nyköping på riksvei 52 fra Katrineholm, kommer du forbi skiltet Åkerö. Et par kilometer fra hovedveien ligger godset Åkerö, kjent siden 1200-tallet.
Flere av godsets eiere har tilhørt Sveriges fornemste adelsslekter. Midt på 1700-tallet ble Carl Gustaf Tessin og hustru Ulrika Sparre eiere, og i 1752-1757 oppførte de en staselig, ny hovedbygning.
Politiker og kunstsamler
Han forlot da livet ved hoffet og trakk seg tilbake til Åkerö. Her skrev han sine memoarer, en dagbok på over 20 000 sider i 29 bind. Etter hvert fikk ekteparet Tessin dårlig økonomi, og måtte selge sin store kunstsamling. Den ble innløst av staten, og utgjør nå en omfattende del av Nationalmuseets eldre avdeling.
Mortreet
I godsets prydhage, i en skråning opp mot hovedbygningen, står fortsatt mortreet av eplesorten ‘Åkerø’. Det var tidligere usikkerhet om dette virkelig er det opprinnelige Åkerø-treet, men siden det ikke har vært mulig å finne noe podested, regner en nå med at det er det.
I 1759 importerte Tessin et parti frukttrær fra Nederland som ble plantet på godset, og det er naturlig å tro at Åkerø-treet kan stamme fra dette partiet. På 1880-tallet var treet i så dårlig forfatning at eieren tenkte å rydde det. Fylkesgartneren i området sørget
imidlertid for å få beskåret og gjødslet treet grundig, og treet tok seg opp igjen. I 1921 ble det gamle Åkerøtreet fredet, og samme år ble det støttet opp med en stor betongklump som går en meter ned i bakken. Det gikk med 3–4 tonn betong og mye jern til denne noe originale søylestøtten.
Populært i Norge
Eplesorten ‘Åkerø’ kom til Norge i 1860, og ble fra slutten av 1800-tallet mye plantet, spesielt på Østlandet. Sorten har hatt enda større betydning i Norge enn i Sverige.
Eplene har en karakteristisk smak som mange setter svært høyt. Jeg kjenner faktisk flere som ikke spiser andre epler enn ‘Åkerø’. Får de ikke tak i ‘Åkerø’, lar de være å kjøpe epler. Eplene har et relativt lavt syreinnhold. Folk som normalt ikke tåler epler så godt, synes å tåle ‘Åkerø’ bedre enn andre sorter.
Utsatt for sykdom
Dessverre er ‘Åkerø’ ikke en enkel sort å dyrke. Trærne har opprett og kraftig vekst, og er svært utsatt for soppsykdommen epleskurv, ikke bare på blad og frukt, men
også på greinene. Sorten er dessuten utsatt for frukttrekreft og fusarium (innråte). Prikksyke er også et problem, og når det nærmer seg høstetid løsner eplene lett, så det blir gjerne mye nedfall.
Varierende farger
Fruktfargen på ‘Åkerø’ varierer mye. På noen trær er eplene nesten uten dekkfarge. Eplene kan være så bleke at de noen ganger er blitt kalt for ‘Hvit Åkerø’. På andre trær kan eplene være spraglete eller ha rødfargen i striper og punkter. De mest typiske og flotteste ‘Åkerø’-eplene er de som har den karakteristiske teglsteinsrøde, delvis gjennomskinnelige dekkfargen. Dette er tydeligvis den opprinnelige fargen, siden eplene på mortreet ser slik ut.
I tillegg til de nevnte fargevariantene av ‘Åkerø’, fins det også en type som er nesten helt rød. Dette er en mutant som ble oppdaget i hagen til Einar Hassel i Vestfossen i Buskerud i 1981. Denne er i de senere årene blitt plantet en god del, men det virker som om flere av de helfrelste ‘Åkerø’-elskerne foretrekker den opprinnelige Åkerø-fargen.
