Honningens vidunderlige verden

Blomstene avgjør smaken

– Det er blomstene som bestemmer smak og konsistens på honningen, forteller Ragna Ribe Jørgensen, faglig rådgiver og honningsensoriker ved ByBi HonningHub.

– Det er en 30 millioner år lang kjærlighetshistorie mellom bier og blomster. Ingen bier uten blomster og ingen blomster uten bier, forteller Ragna.

Over tid har denne kjærlighetshistorien ført til at blomster tilbyr nektar med veldig forskjellig aroma, som fører til smaksrike og unike honninger. Og det er veldig påfallende.

Lindehonning smaker nesten som kamferdrops eller mynte. Den er veldig frisk. Mens bringebærhonning er veldig søt, den smaker nesten godteri.
– Løvetannhonning lukter fjøs, sier Ragna.

Vi er kanskje ikke like vant til å lukte og smake på honning som på vin eller kaffe, men det er overraskende hvor forskjellige de er og kan virkelig anbefales å sniffe og smake litt nøyere.

Flytende eller rørt

Men det finnes unntak. Linde- og skogsbærhonning holder seg flytende, og det gjør også klokkelynghonning. Klokkelynghonning må kunne sies å være en ekte delikatesse.

– Klokkelyng vokser bare i kystlyngheier fra Jæren til Hitra, forteller Ragna Ribe Jørgensen.

Norsk honning

NM i honning arrangeres av HANEN i samarbeid med ByBi og Norges Birøkterlag. En av motivasjonene til å arrangere NM i honning er for å bidra til at vi kjøper mer norsk honning.

Vi nordmenn spiser i gjennomsnitt under en halv kilo honning per person i året. Det er lite sammenlignet med andre land. Svenskene spiser i snitt halvannen kilo hver i året.

I tillegg til at vi spiser lite honning, kjøper vi ofte honning fra utlandet. Mange vil ha flytende honning på yogurten, men den flytende honningen er en akasiahonning, og vi har jo ikke akasiatrær i Norge. Denne honningen, og en god del andre av de du finner på butikken, er importert.