Sitrongress

Sitrongress kommer opprinnelig fra India og Sri Lanka og hører til gressfamilien. Det er innholdet av citralolje til bruk i parfymeindustrien og medisin, som gjør denne planten attraktiv å dyrke, men den kan også brukes som krydder for å gi en frisk sitronsmak. Nå dyrkes sitrongress, foruten i Asia også i Vestindia, Sør-Amerika og Afrika. Hovedmengden av den eteriske oljen av sitrongress kommer fra Guatemala, men det produseres også en del i India.

Dyrking

Sitrongress er et flerårig gress som normalt blir omkring 90 centimeter høyt. Bladene er smale, blågrønne, glatte og med tydelig midtnerve. Plantene vokser raskt og har et rotsystem som både tørker ut og tapper jorda for næringsstoffer. Sitrongress må derfor ha en næringsrik jord med høy fuktighet for å trives. Plantene må gjødsles godt, ellers får man ikke dannet de tykke stenglene som brukes i matlagingen. Urten er for lite hardfør til å klare seg utendørs i Norge, men den kan dyrkes i veksthus, men temperaturen bør ikke gå under 13 °C. De dyrkede plantene blomstrer sjelden, og sitrongress formeres derfor oftest ved deling av rotklumpen eller ved utplanting av små rotbiter.

Sesong

Sitrongress kuttes ved behov på kjøkkenet utover sommeren og lagres best ved 0-4 °C.

Bruk

Sitrongress kan ofte kjøpes i tørket tilstand i innvandrerbutikker, spesialforretninger og velassorterte supermarkeder.. Når frisk sitrongress klemmes eller knuses, gir det fra seg en mild og sitronaktig smak. Mesteparten av smaken finnes nær roten. For å frigi smaken bør sitrongresset knuses og hakkes rett før en har det i retten. Sitrongress inneholder ikke sitronsyre, og kan derfor brukes i matretter som skal smake sitron uten å være syrlige, men bruksområdet er likevel der man ellers ville brukt sitron.

Sitrongress brukes ofte i supper, salater, gryter, til fisk og skalldyr, småretter og wokretter. Det er mye brukt som krydderurt i asiatisk matlaging særlig i Thailand, Vietnam og Sri Lanka. Sitrongress passer fint sammen med ingefær, chili, hvitløk og sjalottløk. Kjernen i den nederste kjøttfulle oppsvulmete bladstilken finhakkes, kokes eller stekes sammen med varm mat. Te laget av plantens blader er også en populær drikk i varmere strøk.

Botanisk navn: Cymbopogon citratus
Norsk: Sitrongress
Engelsk: Lemon grass, West Indian Lemon Grass, Madagascar Lemon Grass, Guatemala Lemon Grass
Fransk: verveine des Indes, lemongrass de l’Amerique Centrale
Spansk: zacate de lemón, sontol, pasto limon, cedron paja, citronel
Italiensk: herba di limone
Svensk: citrongräs, vestindisk citrongräs.
Kinesisk: mao hsiang.