Sylting og safting

August og september er høstetid. Jordbær og bringebær begynner riktignok å komme på hell, men rips, solbær og stikkelsbær kan høstes fra hagen i disse dager. Blåbær, tyttebær eller molter kan man selvfølgelig finne i utmark litt avhengig av hvor i landet man befinner seg.

Å høste sylteagurker fra egen hage er like spennende som å plukke sopp. Du ser ikke agurkene før du bøyer bladene til side og så ligger de der. Kanskje finner du en som har gjemt seg bort fra forrige høsting og er blitt litt i største laget, for nå vokser de fort.

Gresskarene er like raske og kan lett blir for store om en ikke passer på. Men når du har fått inn avlingen, så har du grunn til å være stolt over hva du har fått til.

Sylting eller frysing av frukt og bær

Tidligere kokte man syltetøy med sukker og helte over på rene stekeovnssteriliserte glass. Det var den eneste konserveringsmetoden. Det ga godt syltetøy om en ikke var uheldig og det dannet seg mugg på syltetøyet.

I dag er frysing et meget godt alternativ. Bruk to kilo bær og en pose Certo eller Jam frysepulver og den mengden sukker du ønsker.

Til tørre bær (f.eks tyttebær) anbefales å tilsette en til to desiliter vann. Bruk engangshansker og knus bærene med fingrene, bland i sukker/frysepulverblandingen og rør til det er løst opp.

Fyll frysetøyet i passelige store porsjonsbegere og sett i fryseren. Da har du alltid syltetøy som har beholdt den friske nyplukkede smaken fra sommeren.

Frysetøy

• 2 kg bær
• 1 pose frysepulver
• 500 g sukker
• Engangshansker
• Frysebegere

Saftkoking

Har du en bøtte med rips eller solbær, så behøver bærene ikke renses, men fjern blader og insekter som har lurt seg med. Kok opp en stor kjele med vann og sett saftkokeren oppå. La vannet koke til bærene har “falt sammen” i saftkokeren. Kok opp råsaften med så mye sukker som du selv vil. Skum saften og fyll kokende saft på rene flasker og kork flaskene umiddelbart.

Safting

• En bøtte bær eller frukt
• Saftkoker
• Sukker
• Flasker

Likør

Fyll bær eller frukt på et rent glass, slå over sukker og dunk på glasset slik at sukkeret sildrer ned mellom bærene, fyll på med 60 % sprit til alle bærene er dekket. Vinmonopolet anbefaler å bruke 60 % sprit for da trekkes smakene optimalt ut av råvarene. Blir likøren for sterk, kan den tynnes den ut seinere. La glasset stå om lag en måneds tid, litt avhengig av hva slag frukt eller bær som er lagt ned. Prøv deg fram med de bærene du har i hagen. Det er din egen smak som bestemmer.

Lag gjerne blandingslikører med flere forskjellige bær som grunnlag. Kirsebær, jordbær, bjørnebær, bringebær, plommer, solbær, aronia med flere kan brukes, men bærene som naturen tilbyr som blåbær, tyttebær og multer er også å anbefale. Bor du i strøk hvor det vokser slåpetorn, så prøv å høste noen av dem til bruk i likørflasken. Det er en garantert suksess. Når likøren er ferdig og styrken er justert, så kan likøren slås over på flasker, gjerne små, dekorative flasker som kan være fine gaver utover høsten og til jul.

Likør

• Bær eller frukt
• Sukker
• 60 % sprit
• Store syltetøyglass
• Glassflasker

Sylteagurker

Å sylte agurker slår aldri feil, de verken mugner, gjærer eller råtner. Legg agurkene i saltvann natten over. La de renne av på et rent kjøkkenhåndkle. Legg dillkroner og agurker lagvis i store glass. Kok opp eddiklake av eddikessens, sukker og vann (oppskrift på flasken til Hvedings 35 % eddikessens). Slå den glohete eddiklaken over agurkene til de er helt dekket. Neste dag slås eddiken av, kokes opp på nytt og helles over agurkene igjen. Nå skal lokkene skrus godt igjen, glassene avkjøles og settes til lagring til bruk gjennom vinteren.

Sylteagurker

• Grovt salt
• Dillkroner
• 35 % eddikessens
• Sukker
• Syltetøyglass

Rødbeter

Å sylte egendyrkede rødbeter er også en enkel sak og de smaker bedre enn de butikkjøpte, er min påstand. Dra opp rødbetene og skjær av stilkene et par cm over stilkfestet. Ikke skjær av rotspissen, ellers vil rødbetene «blø» mye av den røde saften i kokingen. Vask og kok rødbetene til de er møre. Bruk gummihansker og flå av skinnet, mens rødbetene er varme, da går det lett å flerre skinnet av. Skjær rødbetene i passelige skiver eller biter, slik du vil ha det, og legg de over på rene glass. Strø en halv til en teskje karvefrø over de oppskjærte bitene, avhengig av størrelsen på glasset. Kok opp eddiklake som til sylteagurker og slå den varme laken over rødbetene og karvefrøene. Skru igjen lokkene og sett rødbetene i kjeller eller i kjølerom. De holder seg godt hele vinteren og er like gode året etter.

Syltede rødbeter

• Rødbeter
• Karvefrø
• 35 % eddikessens
• Sukker
• Gummihansker
• Syltetøyglass

Syltede gresskar

Syltede gresskar er en delikatesse som kan brukes ved siden av mange middagsretter. Prøv gjerne syltet gresskar til fiskekaker eller stekt fisk. Del gresskaret, fjern innmaten og skjær vekk skallet. Del opp gresskaret i tre centimeter store terninger. Kok bitene i to til fire minutter i vann og la vannet renne av. Kok opp eddiklake av sukker og vann, legg gresskarbitene oppi og la de koke til gresskarene er «klare og møre». Legg gresskarbitene på glass med hel ingefær. Kok inn laken om lag 15 minutter og hell kokende lake over gresskarene. Lukk glassene og sett til lagring.

Syltet gresskar

• 1 kg ferdig renset gresskar
• 4 dl eddik 7 %
• 750 g sukker
• 20 g hel ingefær
• Syltetøyglass

Nå har du sommerens smaker på flasker, glass og i fryseren. Lag et godt måltid seinere på høsten eller kanskje til jul, bare med ingredienser som du har høstet selv. Er du heldig å ha fisk eller vilt som du selv har fisket eller skutt, så ligger det til rette for et herremåltid.