Men pinnsvinene sliter mange steder. Leveområdene blir mindre og det blir vanskeligere å finne gode bolplasser, det kommer opp flere stengsler, mellom hager for eksempel, og ikke minst – det blir flere biler på veiene som pinnsvinet er nødt til å krysse for å finne mat. Og Bolla Pinnsvin er ikke flink i trafikken, dessverre.

6000 pigger

Pinnsvinet eller piggsvinet, som det også kalles, bærer sitt navn med rette. Oversiden av kroppen er dekket av rundt 6000 kraftige, 20–25 millimeter lange, mørkebrune pigger. Ansiktet, beina og buksiden er kledd med stive hår. Kroppen måler 20–30 centimeter og veier fra 325 til 1200 gram. Pinnsvinet får ett eller to kull i året. Hvert kull består av to til ti unger. Levetid for et pinnsvin er åtte til ti år.

Pinnsvinet er ute og leter etter mat om natten. De spiser insekter, nøtter, sopp, plantematerialer, snegler, meitemark, fugleunger og -egg, mus, frosk og slanger.

Når høsten kommer går de i hi. De er derfor avhengige av å finne gode, frostfrie bolplasser. De er også avhengige av å kunne fete seg opp før de går i hi og finne mat når de kommer ut av dvalen. Da er fettreservene oppbrukt og pinnsvinet trenger næring raskt. Et avkreftet pinnsvin er utsatt for sykdom og parasitter.

I Norge finner vi pinnsvin stort sett langs kysten rundt Oslofjorden og opp til Bodø. Mange steder er de satt ut av mennesker.

Slik hjelper du pinnsvinet

Det er ikke så mye som skal til for å gjøre hagen mer pinnsvinvennlig.

Det viktigste er at du ikke bruker gift og at det fins steder der pinnsvinet kan gjemme seg. De liker seg i hekker, buskas, bak vedstabler, under terrasser, i og under løvhauger.