I dag er det rart å tenke på at det for vel hundre år siden nesten ikke var noen rådyr i Norge, kun en liten bestand noen steder i Østfold. I dag fins det rådyr i nesten hele landet, færrest i Nord-Norge.

Hunnen kalles rå eller geit, hannen bukk. Dyr under ett år kalles kje. Rådyret får som regel ett til tre kje. De blir født om våren. Kje som ligger alene i skogen er ikke forlatt og skal ikke reddes av mennesker. Mora er som regel like i nærheten.

Rådyr beiter på mer enn 1000 forskjellige plantearter. Vel halvparten er urteliknende planter, mens 25 prosent er busker og trær. Kan rådyret velge, spiser de helst energirike planter med mye vann. Rådyr har liten mage og hurtig fordøyelse og trenger derfor å spise ofte, mellom 5 og 11 måltider om dagen.

I Norge spiser rådyr helst urter, løv og bær, men de sier heller ikke nei til korn og ulike hagevekster; roser og tulipaner er rådyrsnadder. Om vinteren er blåbærlyng, røsslyng og kvister viktig mat for rådyra.

Rådyr er mest aktive i grålysningen og like etter solnedgang. De følger gjerne et nettverk av stier som de har duftmerket når de går rundt i området sitt. Det hvite akterspeilet er et lysere hårlag som sperres ut når dyra blir skremt. Det hvite feltet gjør det lettere for flokken å holde seg samlet.

Mer om rådyr og planter den gjerne ikke spiser.