I alt er det altså 26 navngitte planter som har blitt forbudt. Forbudet omfatter både import, salg og utsetting. Mange av de forbudte plantene er planter vi anser som ugress og som ingen av oss ønsker velkommen, verken i hagen eller i naturen, slik som kjempebjørnekjeks og kjempespringfrø. Men blant forbudsplantene finner vi også vanlige hageplanter, slik som hagelupin og rynkerose. Regelverket har ikke tilbakevirkende kraft. Det blir altså ikke gitt noe påbud om å fjerne planter som allerede fins i norske hager og parker, men det blir forbudt å importere, selge og sette ut nye. 

Plantene som har blitt forbudt er de plantene på Fremmedartslista 2018  som anses å utgjøre størst økologisk risiko av de fremmede artene som vokser i Norge.

Hva er en fremmed art?

Med fremmede arter menes arter (og underarter og bestander av arter) som ved hjelp av mennesker har blitt introdusert utenfor det området de normalt lever i. Arter som fins naturlig i enkelte deler av landet regnes også som fremmede arter, dersom de blir introdusert til deler av landet hvor de ikke fins fra før. At en art er fremmed betyr ikke nødvendigvis at den er uønsket. Mange av hageplantene våre er fremmede, men så lenge de ikke utgjør en økologisk risiko er de ikke uønskede. 

Et stort eksemplar kjempebjørnekjeks i blomst med store, hvite blomsterskjermer.

En trussel mot naturmangfoldet

Artsdatabanken reviderer jevnlig oversikten over hvilke fremmede arter vi har i Norge og hvilken økologisk risiko disse artene kan utgjøre for naturmangfoldet i Norge. Fremmedartslista 2018 omfatter fremmede arter som er vurdert til kategoriene «ingen kjent risiko», «lav risiko», «potensiell høy risiko», «høy risiko», og «svært høy risiko».

Disse artene ble forbudt å importere, selge og sette ut 1. januar 2016:

  • Filtarve (Cerastium tomentosum)
  • Gravbergknapp (Phedimus spurius)*
  • Hagelupin (Lupinus polyphullus)
  • Hybridslirekne (Reynoutria x bohemica)
  • Jærlupin (Lupinus perennis)
  • Kanadagullris (Solidago canadensis)
  • Kjempebjørnekjeks (Heracleum mantegazzianum)
  • Kjempegullris (Solidago gigantea)
  • Kjempespringfrø (Impatiens glandulifera)
  • Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis)
  • Parkslirekne (Reynoutria japonica)
  • Prydstorklokke (Campanula latifolia macrantha)
  • Rynkerose (Rosa rugosa)**
  • Sandlupin (Lupinus nootkatensis)
  • Sibirbergknapp (Phedimus hybridus)*
  • Sølvarve (Cerastium biebersteinii)
  • Tromsøpalme (Heracleum persicum)
* Forbudet gjelder ikke innførsel, utsetting og omsetting til/på grønne tak, men man må søke om å få bruke artene på grønne tak innenfor deler av Oslofeltet der det er forekomst av naturtypen grunnlendt kalkmark

** Sorter og kultivarer som man kan dokumentere at har fremkommet ved krysning med andre kjente arter er ikke omfattet av forbudet.

1. januar 2021 ble en ny gruppe planter forbudt:

  • Alaskakornell (Swida sericea)
  • Alpegullregn (Laburnum alpinum)
  • Balsampoppel (Populus balsamifera)
  • Berlinerpoppel (Populus x berolinensis*
  • Blomstermispel (Cotoneaster multiflorus)
  • Dielsmispel (Cotoneaster dielsianus)
  • Grønnpil (Salix x fragilis)
  • Gullregn (Laburnum anagyroides)
  • Høstberberis (Berberis thunbergii)
  • Skjørpil (Salix euxina) *
  • Sprikemispel (Cotoneaster divaricatus)
* Et forslag fra regjeringen om å utsette forbudet mot skjørpil og berlinerpoppel er sendt ut på høring i november 2020. Begrunnelsen er blant annet at Artsdatabanken endret risikovurderingen for disse plantene i 2018, fra SE (svært stor risiko) til LO (lav risiko).

 

Hageeiernes ansvar

For oss hageeiere betyr forbudet at vi ikke må dele eller gi bort planter som er oppført på forbudslista. Ikke gi planter til naboen, men heller ikke til salgsboden på planteloppemarkedet. For å unngå å spre disse plantene, som nå altså er ulovlige, i ditt nærområde er det derfor viktig å sette seg inn i hvilke planter forbudet gjelder.

Som hageeier skal en uansett alltid passe på å holde egne planter innenfor hagegjerdet. For lupin, for eksempel, betyr det å klippe ned blomsterstanden etter blomstring. Da hindrer du planten i sette frø som kan forsvinne ut av hagen. For planter som sprer seg ved utløpere, kan du sette opp fysiske barrierer. Verst er det å kontrollere planter som har bær eller nyper. De spises av fugl som sår frø langt utenfor vår kontroll.

Ingen planter, lovlig eller forbudt, skal kastes ut av hagen din. Det er raskeste vei ut på rømmen!

Enkeltplanter eller mindre bestander kan kanskje fjernes for den gode sak? Husk at disse plantene må destrueres, ikke legges i hagekomposten. Legg alt planteavfall i restavfallet, eller å lever det inn på gjenvinningsstasjonen. Hageeiere som bor i nærheten av skog og mark har et særlig ansvar, men også hageeiere i byen skal passe på plantene sine.

Ved levering til gjenvinningsstasjonen; husk trekk på tilhengeren! En enkel forsikring for å hindre at lasten flyr av og etablerer seg i naturen.