Amarantfrø har vært brukt som mat i over 6000 år av azteker-, maya- og inkaindianere i Sentral- og Latin-Amerika. I dag brukes amarant også som bladgrønnsak i Sørøst-Asia og til dels i Afrika. Det finnes om lag 60 arter. I Asia dyrkes fire arter til bruk som grønnsaker: Amaranthus cruentus, Amaranthus blitum, Amaranthus dubius og Amaranthus tricolor. De grønnbladete sortene er populære i India, mens kineserne foretrekker de rødbladete. Amarant er i slekt med vårt ugress meldestokk, samt rødbete og sommerblomstene reve- og toppamarant.

Amarant er en ettårig plante i amarantfamilien. Størrelsen, formen og fargen varierer sterkt med arten. Bladene kan være mer eller mindre runde eller lansettformete, 5-15 centimeter lange og varierer i grønt, purpurrødt, rødt, gyllent eller spraglet bladverk.

Dyrking

Når jorda er blitt varm, kan amarantfrøene sås i rader på friland, men så forsiktig, frøene er svært små. Frøene spirer i løpet av om lag ti dager og små frøplanter kan ses i løpet av 15-20 dager. Plantene bør stå med om lag 50 centimeters avstand og i jevnt fuktig, næringsrik jord. Amarant er tørkesterk og liker mye sol og varme. Den vokser raskt og betraktes som en lettdyrket plante.

Sesong

I løpet av 30-40 dager kan man så vidt begynne å høste de første små bladene. Plukk bare noen få blad fra hver plante slik at de får sjanse til god gjenvekst. Høstingen kan fortsette helt til frosten kommer.

Bruk

Amarant kan brukes enten rå, lett kokt eller lett stekt (wok), men også i supper og stuinger. Smaken av amarant er svært lik spinat og kan tilberedes på samme måte. Men hvis bladene kokes for lenge, kan de få en bitter smak. Prøv å woke bladene med en teskje fersk, hakket hvitløk og chili, til bladene begynner å falle sammen, eller bruk små, unge blad i salater. Rå amarantblad er rike på vitamin A og C, kalsium, jern og andre sporstoffer.

I Hellas brukes arten Amaranthus yindistil i retten vlita eller vleeta. Bladene kokes for så å serveres med olivenolje og sitron og er et vanlig tilbehør til fisk

Amarant kommer fra det greske amarantos, som betyr den som ikke visner. Navnet fikk planten fordi den ikke blekner så Iett og symboliserer derfor udødelighet. Det finnes utallige lokale navn på amarant i Sørøst-Asia og Øst- Afrika, som for eksempel på Swahili, hvor den kalles mchicha.

Botanisk navn: Amaranthus spp.
Norsk: amarant
Engelsk: Chinese spinach
Malay: bayam
Kinesisk: een choy, in tsoi