Honningens vidunderlige verden

Blomstene avgjør smaken

– Det er blomstene som bestemmer smak og konsistens på honningen, forteller Ragna Ribe Jørgensen, faglig rådgiver og honningsensoriker ved ByBi HonningHub.

Honningen vi kjøper i butikken er en blanda honning. Den heter blanda eller flerblomstret fordi biene har sanket nektar fra mange forskjellige blomster. Da blir smaken blanda. Mens i det som heter sortshonning, så har biene hovedsakelig hentet nektar fra
èn blomstersort, og da blir smaken gjenkjennbar.

– Det er en 30 millioner år lang kjærlighetshistorie mellom bier og blomster. Ingen bier uten blomster og ingen blomster uten bier, forteller Ragna.

Over tid har denne kjærlighetshistorien ført til at blomster tilbyr nektar med veldig forskjellig aroma, som fører til smaksrike og unike honninger. Og det er veldig påfallende.

Lindehonning smaker nesten som kamferdrops eller mynte. Den er veldig frisk. Mens bringebærhonning er veldig søt, den smaker nesten godteri. 
– Løvetannhonning lukter fjøs, sier Ragna.

Vi er kanskje ikke like vant til å lukte og smake på honning som på vin eller kaffe, men det er overraskende hvor forskjellige de er og kan virkelig anbefales å sniffe og smake litt nøyere.

Tips: Honning mister mye av næringsverdien sin hvis du varmer den over 45 grader. Vent derfor til teens temperatur er drikkbar før du tar oppi honningen.

Flytende eller rørt

– I vår nordiske flora består honningen for det meste av sukkerarter som ikke holder seg flytende, derfor har vi en tradisjon av å røre honningen, så den blir mykere, forteller Astrid Bjerke Lund, kommunikasjonsansvarlig i Norges Birøkterlag.

Men det finnes unntak. Linde- og skogsbærhonning holder seg flytende, og det gjør også klokkelynghonning. Klokkelynghonning må kunne sies å være en ekte delikatesse.

– Klokkelyng vokser bare i kystlyngheier fra Jæren til Hitra, forteller Ragna Ribe Jørgensen.

Norsk honning

NM i honning arrangeres av HANEN i samarbeid med ByBi og Norges Birøkterlag. En av motivasjonene til å arrangere NM i honning er for å bidra til at vi kjøper mer norsk honning.

Vi nordmenn spiser i gjennomsnitt under en halv kilo honning per person i året. Det er lite sammenlignet med andre land. Svenskene spiser i snitt halvannen kilo hver i året.

Tips: Hvis du vil prøve klokkelynghonning eller andre norske sortshonninger, kan du finne noen på dyrket.no, som er bondens marked på nett. Ellers selges de på markeder

I tillegg til at vi spiser lite honning, kjøper vi ofte honning fra utlandet. Mange vil ha flytende honning på yogurten, men den flytende honningen er en akasiahonning, og vi har jo ikke akasiatrær i Norge. Denne honningen, og en god del andre av de du finner på butikken, er importert.