Kålrot

Mest kjent er den kanskje som det gule tilbehøret til pinnekjøtt, nemlig kålrabistappe, men den er også en av barnas favoritter. En saftig, søt og sprø kålrotstav servert rett i hånda er en klassiker til glede for nye, knaskende generasjoner.

Dyrking

Kålrot trives i de fleste jordtyper, men veldrenert jord som holder på fuktigheten er å foretrekke.

Kålroten er rund og kan veie fra en til fire kilo og skal ha hardt, fast, lysegult fruktkjøtt. La gjerne plantene vokse i full sol.

Kålrot kan forkultiveres innendørs, men ikke start for tidlig. Best avling får vi om vi sår inne 4–6 uker før utplanting.

Herd plantene både for vind og kulde, og plant først ut når faren for frostnetter er over. Legg over fiberduk, det vil både lune og hindre angrep av skadelige insekter.

Kålrot kan også såes direkte på friland når jorda er lagelig. Beregn om lag 50 cm radavstand. Vann i såfuren før såing og hold det fuktig i spiretida. Tynn sådde planter til 25-35 cm avstand i raden. Vann plantene hvis det blir tørkeperioder. Kålrot som blir utsatt for næringsmangel, tørke eller ujevn vanning kan bli treen eller sprekke.

Jord og gjødsling

Jorda bør være veldrenert, gjerne med høyt moldinnhold. Kålrot er relativt næringskrevende. Foretrekker husdyr- eller annen organisk gjødsel.

Kålrot trenger relativt mye vann, særlig etter planting og under rotutviklingen i juli–august.

Kålrot kan få bormangel, noe som gir en innvendig brun misfarging og råte (vattersott). Røttene blir beske og treene. Ved sterk bormangel blir røttene hule og sterkt oppsprukne. Bor forsvinner lett fra jorda med regn og vanning. Det kan være lurt å sørge for at gjødselen en bruker inneholder bor, særlig om jorda du dyrker i er torv- eller sandholdig. Høyt innhold av nitrogen fører til bormangel i jorda, derfor er organisk gjødsel å foretrekke framfor kunstgjødsel. Sporadisk vanning kan også øke risikoen for misvekst og usmak på kålrota.

Plantevern

Problemer i kålrotdyrkinga kan være angrep av kålfluas larver i rota, jordloppegnaging på frøplanter, hårete engtege som suger i vekstpunktet, og klumprot på røttene. Kalking kan redusere klumprotsmitten, men høy pH på om lag 7 kan ha andre negative effekter.

Dyrk under agryl (fiberduk) for å hindre angrep av flygende insekter.

Vekstskifte

Vekstskifte betyr at vi rullerer hva vi dyrker hvor i kjøkkenhagen. En vekstskifteplan sørger for rullering slik at det går fire–fem år mellom hver gang planter fra samme familie dyrkes på samme felt.

Det er viktig å ha en vekstskifteplan og fjerne korsblomstra ugras på det feltet man dyrker korsblomstra vekster. Kålrot konkurrerer relativt dårlig mot ugras, så rotugras må være under kontroll. Merk at mange av kjøkkenhageplantene tilhører korsblomstfamilien, deriblant alle kålvekstene, men også reddiker, nepe, ruccola,

Høsting og lagring

Matkålrot bør ikke bli for stor, om lag en kilo er passe. Høst små knoller fra slutten av juli. Slutthøsting i slutten av oktober, kålrot tåler litt frost.

Kålrot for vinterlagring kan såes seint og høstes sist. Kålrot kan lagres lenge under gode lagringsforhold. Best er oppbevaring er ved om lag 0 °C i en plastforet kasse. Fjern bladene. Hvis kålroten er litt slapp kan det skjæres en ny snittflate og legge rota iskaldt vann i om lag 30 minutter.

Tips for dyrking av kålrot

• Kålrot er ikke kravstor, hverken med hensyn til gjødsling, jord eller klima.
• Kålrot gir mye og god mat.
• Kålrot må ha et romslig vekstskifte på grunn av klumprotfaren
• Legg over fiberduk eller insektnett for å hindre insektangrep.