Malabarspinat kalles også basella, hører til basellafamilien, og har sitt opphav i India, men er dyrket i mange århundrer også i Kina. Til Europa kom den på begynnelsen av 1900-tallet, men ble da brukt som stueplante.

Malabarspinat er en rasktvoksende, flerårig klatreplante som kan bli opp til ti meter lang i fuktige, tropiske strøk. Her nord overvintrer den neppe og blir en mye mindre plante.

Stengelen er tykk og bladene kan være ovale, runde eller hjerteformete, 8-15 centimeter brede, blanke og tykke. Noen typer har lysegrønn farge, andre er røde eller kobberfargete. Ut over sommeren utvikles små, hvite blomster som skifter farge til rosa og rødt, og blir til små, blanke, fiolette bær.

Dyrking

Malabarspinat kan dyrkes fra frø, men kan også formeres med stiklinger. Legg frø i vann natta over og så på friland når det er om lag 18-20 °C. Frøene spirer etter 10-20 dager. Malabarspinat kan også forkultiveres inne i små potter ved 16-18 °C og plantes på en solrik plass når plantene er om lag 10-20 centimeter høye og jorda er varm eller i potter som er minst 25 centimeter i diameter. Har man en kultur i veksthus over vinteren, kan den stiklingformeres før sommeren.

Malabarspinat trives best i sandblandet leire, rik på organisk materiale som holder godt på fuktigheten og ikke er pakket. Plantene liker ikke tørke og tåler mye nedbør. De reagerer på daglengden og plantene begynner å blomstre når dagene er kortere enn 12 timer, dvs. etter midtsommer her i Norge. En så varmekjær art tåler ikke frost, men vokser likevel godt ved 15 °C dagtemperatur og 10 °C nattetemperatur. Plantene kan stå med 25-45 centimeter mellomrom og om lag en meters radavstand.

Sesong

Den første høstingen av blader og sideskudd kan gjøres allerede en måned etter utplanting.

Bruk

Malabarspinat kan brukes som erstatning for annen spinat og kan brukes rå i salat, kokes, wokes eller stekes kort for å beholde det høye næringsinnholdet. Friske blader kan fint brukes som ”underlag” til pålegg på brødskiva. Blader, bladstilker og stengel har en mild spinatsmak og smaker best når de er unge. Blader og stengel kan også brukes som fortykningsmiddel i sauser, supper og stuinger med hvitløk og chilipepper, men kokes de for lenge, blir de slimete. Flere steder brukes denne planten som en viktig medisinplante.

Botanisk navn: Basella alba
Norsk: malabarspinat, basella
Engelsk: Indian spinach, Malabar spinach, Buffalo spinach