Planten er flerårig, men dyrkes som ettårig her til lands. Nye skudd vokser rett opp, men etter hvert får den to til tre meter lange, hule, forgreinete stengler som kan flyte i vann eller krype bortover fuktig jord. Det vil da vokse ut nye røtter i leddknutene. De flate bladene varierer fra sagtakket pilforma til lansettforma, 5-15 centimeter lange og to til åtte centimeter brede. Blomstene er trompetformet, tre til fem centimeter i diameter, vanligvis hvite med blålilla sentrum. Det fins to typer, en relativt bredbladet lavlandstype tilpasset våte vekstforhold og en smalbladet fjelltype, som kan dyrkes i jord med høy fuktighet.

Dyrking

Frø kan sås inne og spirer godt ved 20 °C. Utplanting gjøres når plantene er fire til fem uker gamle eller har fire varige blad. Plant med 15-25 centimeter avstand i raden og 15-30 centimeter radavstand når faren for nattefrost er over. Jorda bør være humus- og næringsrik og holde godt på fuktigheten. Sås det direkte på friland må jorda være varm og faren for nattefrost må definitivt være over. 

Fra planting til høsting tar det normalt fem til seks uker til begynnende høsting, men det er avhengig av temperaturen. Vannspinat liker full sol, men kan også stå i noe skygge om den får varme nok. Plantene bør beskyttes mot vind og trekk. Veksten stagnerer hvis temperaturen kommer under 10 °C og idealtemperaturen er 20-35 °C.

Arten trives godt i veksthus eller plasttunnel, men kan også dyrkes på friland om sommeren er varm. Den tåler ikke frost, men trenger mye nedbør eller hyppig vanning. Når dagene blir kortere, vokser plantene saktere og begynner å blomstre.

Sesong

Plantene bør høstes før blomstring. Kuttes 20-30 centimeter lange, unge skudd av hoved- og sidestengler om lag hver tredje uke, stimuleres nye skudd til å skyte. Vannspinat er utpreget ferskvare, kan ikke lagres, den forringes raskt etter høsting og bør brukes umiddelbart.

Bruk

Vannspinat brukes rå, etter kort varmebehandling, kokt eller stekt. Den blir brukt i salater, supper og stuinger, samt i fisk og kjøttretter. Både bladene, som er rike på vitaminer og mineraler, og myke stengler kan brukes. Grønnsaken er vanlig i det sørøstasiatiske kjøkken hvor bladene wokes enten med chili, pepper, hvitløk, ingefær, reker, bønner, østerssaus, soyasaus eller kokes med fisk og en sursøt krydret saus. I sør strimles stenglene og spises sammen med forskjellige slags nudler

Botanisk navn: Ipomoea aquatica
Norsk: vannspinat
Engelsk: Chinese water spinach, Swamp cabbage, Kang kong, Water convolvulus, River spinach, Water morning glory, Chinese spinach
Vietnamesisk: kang kung, rau muong
Thailansk: pak buong, pak bung