Er det farlig?

Erik Joner er avdelingsleder/forskningssjef ved NIBIO (Norsk institutt for bioøkonomi) på Ås, og er spesialist på miljøgifter i jord. Her gir han en oversikt over hva planter utsettes for av miljøgifter, og hva som kan havne i matplantene vi dyrker i kjøkkenhagen. 

Artikkelen er skrevet av Erik Joner, NIBIO

Jeg blir ofte spurt om det er trygt å dyrke i byjord, i jord som er fylt i plastbøtter, i jord gjødslet med aske fra peisen osv. Mange lurer på om tungmetaller og andre miljøgifter kan havne i jorda og tas opp av matplantene i kjøkkenhagen. 

Det korte svaret er nei. Plast i seg selv er ikke giftig, og plastbegre som det har vært mat i inneholder ikke tilsetningsstoffer som løser seg opp. Det er med andre ord helt trygt å dyrke fram frøplanter i yoghurtbegre og iskrembokser. 

Tilsetningsstoffer kan finnes i andre typer plastprodukter for å gi dem gode bruksegenskaper, men det aller meste av disse stoffene sitter så fast i selve plasten at det er svært lite som kommer ut i jorda.

Skulle noe likevel slippe ut, så er det ofte stoffer som er lite løselige i vann. Da blir de også lite tilgjengelige for opptak i planter, for planter tar kun opp ting som er oppløst i vann. 

Som en siste barriere er det slik at planter filtrerer stoffer de tar opp fra jord. De tar gjerne opp plantenæringsstoffer i form av ladete atomer (ioner som K⁺, Mg²⁺ og Zn²⁺) og små ladete molekyler (som NH₄⁺, PO₄^- og SO₄^2-) fra jord. Men de slipper ikke inn molekyler som er store eller uten ladning. Det gjør at de aller fleste organiske miljøgifter holdes ute. Det samme gjelder mikroplast. Det er partikler, og det stenger planter ute enda mer effektivt enn store molekyler. 

Unntakene her er sprøytemidler som er designet for å tas opp av planter, og noen tungmetaller som likner på plantenæringsstoffer, da de er omtrent like store og har samme ladning (Cd²⁺, Ni²⁺). Her har plantene litt vanskelig for å skille ting de har bruk for og ting de ikke har bruk for, da noen av tungmetallene jo også er mikronæringsstoffer (Cu²⁺, Zn²⁺). 

De eneste tilfellene der man kan støte på tungmetaller i en viss mengde, er om man skulle ha noen gamle impregnerte trematerialer i verandaer eller espalieer av den typen som ble impregnert med kobber, krom og arsen (CCA) og som var litt grønne i fargen. Men dette er en type impregnering som ble forbudt for over 15 år siden, så slikt er det heldigvis lite igjen av i norske hager. 

Det samme gjelder gamle jernbanesviller og lyktestolper som er impregnert med tjære eller kreosot. Disse lekker ut en del giftstoffer (såkalte polysykliske aromatiske hydrokarboner, eller PAH) som kan ende opp i jord. Men de gjør nok mer skade på meitemark og andre jordorganismer enn på planter og hagedyrkere.   

Og aske? Om det er aske fra ved du har brent i peisen så inneholder den veldig lite tungmetaller og er helt trygg å bruke. Men den er svært basisk. Aske og vann blir jo lut. Så aske gir en sterk kalkvirkning, og dette skader plantene lenge før de små mengdene tungmetaller som finnes i asken blir noe problem. 

Det er vanlig å dele miljøgifter i to kategorier: 

Tungmetallene likner litt på plantenæringsstoffene som planter kan ta opp ganske mye av, men som regel er det veldig mye mindre av dem i jord, enn det er av næringsstoffene. Og all jord inneholder små mengder av alle tungmetaller, så det er ikke alltid lett å si om jorda er forurenset eller bare inneholder tungmetaller som stammer fra naturlige mineraler. De mengdene er helt ufarlige.

De organiske miljøgiftene er annerledes. De er menneskeskapte og spenner over alt fra oljesøl og løsemidler til kjemikalier som brukes i produkter vi omgås til daglig: Fargestoffer, konserveringsmidler, såper, brannhemmende stoffer, tilsetningsstoffer i kosmetikk osv. I tillegg kommer ting vi ikke alltid tenker på som miljøgifter, som medisinrester, sprøytemidler og plast.