Jord, grunnlaget for alt
Hva er egentlig jord? Hva er god jord og hva er dårlig jord? Er kompost jord? Kan vi gjøre jorda bedre enn den er?
Jord er alle løse masser, uorganiske og organiske, over fjellgrunnen.
Jorda består av mineraler, organisk materiale, vann og luft i en sammensatt blanding, blant annet påvirket av kornstørrelse og mengden organisk stoff.
For plantevekst inneholder den ideelle jorda 45 % mineralske partikler (sand, silt, leire) i forskjellige størrelser, 25 % luft, 25 % vann og 5 % humus.
God jord fra sekk
I hagesenteret møter du et virvar av jordsekker. Må du kjøpe jord, vær nøye når du bestiller. Jord er levende og innholdet kan variere veldig. Blant annet kan det være et problem at jord i bulk er hentet for dypt og dermed mangler liv. Jord uten mikroliv er livløs, og et svært dårlig utgangspunkt for hagedyrking. Sjekk derfor leverandørens referanser og spør etter innholdsdeklarasjon.
En enkel regel er å velge vekk de billige tilbudssekkene, som ikke er jord, men mest sannsynlig torv (sphagnum står det på sekkene) og lite annet. Mens torv ikke er en fornybar ressurs, er kompost gull. Kompost er mat til mikrolivet som gir næring til jorda når den brytes ned. Jordsekker med minst mulig innslag av torv er å anbefale også av hensyn til plantene, da torv i seg selv ikke inneholder næringsstoffer.
Jordforbedring
Jordforbedring handler naturlig nok om å gjøre jorda bedre. Men for å sette inn riktige tiltak må du vite hva slags jord du har.
Er jorda leirholdig, tung og våt, kan vi tilføre grov sand for å gjøre den luftigere.
Motsatt kan svært sandholdig jord gjøres mer tørketålende ved å tilsette leire. I begge tileller vil jorda bli bedre om du jevnlig tilfører organisk materiale, som kompost, løv eller gressavklipp.
Organisk materiale gir mikrolivet mat. Til gjengjeld vil mikrolivet bedre jordas kjemiske egenskaper. Den vil gradvis få en såkalt aggregat- eller grynstruktur. I slik jord er store og små jordpartikler kittet sammen av de organiske stoffene. Jord med grynstruktur har porer med perfekt størrelse som holder passe på vann og luft, og hvor planterøttene lett kan trenge seg fram og hente næring.
Jorddekke
Bar jord er dumt av flere årsaker. Tungt regn skader jordstrukturen og overflaten får ofte en tett og hard skorpe. Åpen jord inviterer frøugress til å slå seg ned og mikrolivet i jorda får mindre å jobbe med. Vi bør derfor etterstrebe å dekke all jord i hagen. Plant tett, eller bruk ettårige planter hvis plantedekket ikke har rukket å vokse sammen. Jo mer rotvekst, desto bedre for jorda. Alternativt kan du dekke jorden med grassavklipp, løv eller kompost.
Jordsmonn
Den øverste delen av jorda, den som er påvirket av planterøtter, mikroorganismer (bakterier, sopp), makroorganismer (meitemark, biller, spretthaler) og organisk materiale, kalles jordsmonn eller matjordlaget. I dypere jordlag, undergrunnsjorda, er det for lite luft til liv.
