Hva betyr det? – Grønne faguttrykk fra A–Å

Faguttrykkene har den evnen at de forklarer mye med bare ett ord. Når vi kjenner hele innholdet i ordet, er det lettere å forstå og forklare hva noe vil si. 

Agrylduk

Hvit, lett og tynn fiberduk som brukes både for å beskytte planter mot sol, kaldt vær og vind om våren. Agrylduk kan også brukes for å beskytte planter mot skadegjørere som flyvende insekter. 

Alltidgrønn

Betegnelse for planter som beholder bladene eller nålene på året rundt. Her finner vi mange av barvekstene våre. Synonymt med vintergrønn. 

Basis

Plantens nederste, overjordiske del.

Bartrær/barvekster

Planter som har nåler i stedet for blader/løv. Slik som gran, furu, tuja, einer, sypress og lerk. Synonymt med coniferer

Basisk

eller kalkholdig jord. Betegnelse for jord med en pH-verdi over 7. Det motsatte av basisk er sur, som er betegnelse for jord med en pH-verdi under 7. 

Biologisk bekjemping

Bekjemping av skadedyr ved hjelp av levende organismer (parasitter, bakterier, virus og sopp) for å hindre eller redusere angrep av skadegjørere. Særlig brukt mot skadedyr, plantesykdommer og ugress som gjør skade på jord- og hagebruksvekster. 

Blomsterstand

En samling av blomster som utgjør en helhet. Eksempel, et aks, en skjerm, en kurv eller en rakle.

Bunndekker

Betegnelse for planter som danner et lavt, tett teppe over jorda og dermed hindrer ugress. 

Coniferer

Planter som har nåler i stedet for blader/løv. Slik som gran, furu, tuja, einer, sypress og lerk. Synonymt med bartrær/barvekster.

Drenering

Veldrenert jord gjør at vann raskt transporteres vekk, mens dårlig drenering betyr at fukt blir stående lenge i jorda, noe som fører til fare for råtning og dårlig overvintring. Veldrenert jord inneholder ofte mye sand, grus eller stein. I en potte vil god drenering være store hull og et drenerende lag i bunnen. På en tomt som er riktig drenert vil vann ledes vekk fra huset. 

Ettårig plante

En plante som gjennomfører hele sin livssyklus fra spiring, via blomstring til frømodning i løpet av én vekstsesong. Brukes ofte synonymt med sommerblomster og utplantingplanter, selv om disse kan være flerårige uten at de overvintrer hos oss. 

Forkultur

Se oppal.

Generativ formering

Kjønnet formering, altså frøformering der avkommet har to foreldre. 

Herding

Akklimatisering av planter. Herding er når planter dyrket inne (selvsådd eller varmekjære vi har overvintret inne) gradvis tilvennes et tøffere liv ute. I praksis har vi plantene litt ute, litt inne eller på annen måte skjermer dem mot sol, lav temperatur og vind i 1–2 uker før vi planter dem ut. En god herdeperiode hindrer at plantene tar skade av utplantingen. 

Humus

Humus er stabile, organiske forbindelser som dannes når organisk materiale brytes ned. Humusstoffer har en karakteristisk mørk farge og er viktig i oppbygging av jordas struktur. Mørk farge på jorda betyr mye humus. Humus er latin for jord. 

Hybrid (artshybrid)

En plante som er resultatet av krysning mellom to ulike arter.

Hyppe

Vi sier at vi hypper når vi legger jord over potetplanten, etterhvert som de vokser. 5– 10 cm jord om gangen. Når jorda blir dypere, danner potetplantene flere poteter. Gjøres gjerne to ganger i løpet av sesongen. 

Kompostering

Vi legger til rette for at organisk materiale som matrester, hageavfall, halm og husdyrgjødsel brytes ned slik at plantene kan få tak til næringsstoffene som befinner seg i det vi komposterer. For å lykkes må det være god balanse mellom luft/vann og nitrogen/karbon, pluss sopp og mikroliv. Det fins mange måter å kompostere på; kaldkompost (hagekompost), varmkompost, meitemarkkompost eller bokashi, som er en egen metode der matavfallet fermenteres i stedet for å gjennomgå en komposteringsprosess. Næringsinnholdet i den ferdige komposten vil alltid påvirkes av hva vi tilfører blandingen. 

Kaldkompost

Kompostering som foregår i en binge eller haug utendørs. Avfallet legges lagvis som i en lasagne. Her kan vi kompostere hageavfall som gressklipp, løv, kvist, planterester o.l. 

Knoll

Et oppsvulmet, underjordisk lagringsorgan. Blomsten dahlia vokser fra en knoll, det samme gjør krokus, selv om vi gjerne sier krokusløk. Potet er også en knoll. Skjærer vi en knoll i to er den ensartet tvers gjennom, mens en løk er bygd opp av tydelige løkskjell, lik en vanlig gul løk vi bruker i matlagingen. 

Kunstgjødsel 

Industrielt fremstilt gjødsel som inneholder lett tilgjengelige plantenæringsstoffer. Kunstgjødsel inneholder bare rene næringssalter, ikke organiske forbindelser. Kalles også handelsgjødsel eller mineralgjødsel.

Løk

Oppsvulmet lagringsorgan, sammensatt av kjøttfulle skall på en kort stengel. 

Løvfellende

Plante som slipper bladene om høsten. Det er hovedsaklig busker og trær som katekoriseres som løvfellense. 

Mikroklima

Lokalt klima innenfor et område som avviker fra klimaet i området ellers – eksempelvis langs en varm, sørvendt mur. 

Oppal

Oppal, eller forkultur, er tiden som går fra en sår et frø i potte inne, til det er klart til utplanting noen uker senere. Vi driver med oppal for at grønnsaken eller blomsten vi vil dyrke skal rekke å bli høsteklar, eller blomstre, innen rimelig tid i løpet av sesongen. Oppal er altså for å bøte på at vi egentlig har litt for kort sesong. 

Organisk gjødsel

Gjødsel som består av organiske materialer, i praksis husdyrgjødsel, kompost, tang og grønngjødsel. Eksempler er hønsegjødsel, kugjødselkompost og neslevann. Beinmel og blodmel er også andre ekempler på organisk gjødsel. Jordorganismene bryter ned gjødselstoffene og gjør næringsstoffene tilgjengelig for plantene. Kalles også naturgjødsel.

Pinsere

Å pinsere vil si å knipe eller klippe av en del av skuddet. Kan også bety å fjerne hele skudd, pinsere bort. 

Perlitt 

Perlitt er lette, isoporliknende kuler som selges i poser som jordforbedring når vi skal så. Blandes i jorda for å gi ekstra luft til små planterøtter. Perlitt er naturlig vulkansk glass som, når det varmes opp til 900 grader, popper opp og blir små, hvite kuler. 

Permakultur

Permakultur kan sies å være både en metode, en bevegelse og en filosofi. Ordet permakultur er forkortelse for permanent kultur (egentlig «permanent agriculture»). Målet i permakultur er å skape stabile og produktive system som er i pakt med naturen. Permakultur har blitt en bevegelse som blant annet jobber for å utvikle bærekraftige løsninger i praksis.

Potte opp 

Vi gir en plante større potte og mer jord fordi den trenger bedre plass, og bedre tilgang til næring og vann. Ordet dukker ofte opp i forbindelse med såing eller annen type formering av planter.

Potte om

Gjøres når en plante som lever i potte trenger ny og bedre jord. Da bytter vi jord og steller røtter, men gir ikke nødvendigvis større potte.

Prikle/prikling

Å prikle betyr at hver sådde frøplante plantes om fra spirekassen/potten og over i sin egen potte med bedre plass og ny jord.  

Solitærplante 

En plante som har en vakker og karakteristisk vekst som gjør at den med fordel kan stå alene i hagen. 

Sommerblomster

Gruppebetegnelse for ettårige planter, eller flerårige planter fra varmere strøk, som ikke er herdige nok til å overvintre i Norge. Synonymt med utplantingsplanter. 

Spagnum 

Plantefibre av mosearten Sphagnum. Dette er torv høstet i torvmyrer. Selges som «jord» i ulike former i hagesenteret og pakket i sekk. 

Staude

En flerårig urteaktig vekst som kommer tilbake år etter år. De fleste visner helt ned om høsten, overvintrer under jorda og kommer tilbake samme sted påfølgende vår. Det fins unntak fra dette. Det fins veldig mange stauder, i alle slags former, fager og størrelser. Et staudebed er et bed hovedsaklig bestående av stauder, men også løkblomster, busker og trær. 

Stikling

En del av en plante, rot, stengel eller blad, som er skåret av en morplante med tanke på formering. Stiklinger danner grunnlaget for å kunne lage flere planter som er genetisk like morplanten. Når vi får en bit av en plante, er det ikke en avlegger, slik vi ofte sier, men en stikling.

Stokkrenning/stokkløping/gå i stokk

Vi sier at en grønnsakplante går i stokk når den blomstrer og setter frø før vi har høstet den spiselige delen. Det er mange grunner til at en grønnsak går i stokk. Feil temperatur, feil daglengde (antall timer dag, i motsetning til natt, er for få eller for mange i forhold til det planten foretrekker) og vannmangel er de vanligste. Det er særlig toårige planter i kjøkkenhagen vi sier at går i stokk, det vil si salat, fennikel, spinat og kålvekster. 

Stratifisering

Mange frø hindres i å spire til feil tid ved at de går inn i en dvaletilstand direkte etter modning (fysiologisk frøhvile). For å vekke dem trenger de en viss periode med kulde (kaldstratifisering), varme (varmstratifisering) eller noen ganger begge deler. Når vi skaper et miljø som etterlikner betingelsene de enkelte frøene trenger for å spire, kaller vi det stratifisering. Dvaletilstander som omtalt er det først og fremst frø fra stauder, busker og trær som går inn i. For å vite sikker hva de enkelte artene trenger av slik behandling, søk i spesiallitteratur.

Sur jord

Betegnelse for jord med en pH-verdi under 7. Det motsatte av basisk er sur, som er betegnelse for jord med en pH-verdi over 7.

Toppe

Å toppe en plante betyr å fjerne toppskuddet hos en plante. Gjøres for at planten skal provoseres til å sette sideskudd og få en tettere, mer buskaktig vekst. Jo mer vi fjerner av toppen, desto kraftigere vil planten buske seg. Topping vil forsinke blomstring hos blomstrende planter. 

Toårig plante

En plante som gjennomfører hele sin livssyklus fra spiring, via blomstring til frømodning i løpet av to vekstsesonger. Vanligvis vokser det fram en grønn rosett første året, blomstene og frø kommer andre sesong. 

Tynne – flere betydninger

• Å tynne betyr å fjerne overflødige frøplanter når vi har sådd litt for mange frø direkte i kjøkkenhagen. Da får de som står igjen plass nok til å utvikle seg. Reddiker, rødbeter, gulrot er typiske kulturer vi tynner. 
• Vi kan også snakke om å tynne i frukt. Det vil si å fjerne for eksempel epler og plommer slik at de gjenværende fruktene skal få bedre kvalitet, bli større og søtere. 
• Vi kan også tynne i en busk. Det vil si at vi fjerner tynne, skadde og svake skudd slik at noen utvalgte, gode skudd får plass til å utvikle seg og bli kraftigere. 

Utløpere

Over- eller underjordiske stengler som vokser ut fra morplanten og med jevne mellomrom danner røtter der utløperen treffer bakken. Utgangspunkt for nye planter. Jordbær er et eksempel på en plante som naturlig danner overjordiske utløpere. 

Utplantingsplanter

Gruppebetegnelse for ettårige planter, eller flerårige planter fra varmere strøk, som ikke er herdige nok til å overvintre i Norge. Synonymt med sommerblomster.

Varmkompost

Varmkompostering er en metode der vi komposterer matavfall, rotugress og frøstander i en lukket og isolert beholder. I en varmkompost kan temperaturen bli svært høy, så høy at ugress, frø og plantesykdommer uskadeliggjøres. Mat bør komposteres i en varmkompost. 

Vegetativ formering

En hvilken som helst formering som ikke innbefatter frø. Vegetativt formerte planter er genetisk like morplanten. 

Vekstskifte

Et vekstskifte betyr at vi varierer hvilken grønnsak som vokser på hvilket felt i kjøkkenhagen. En god vekstskifteplan sørger for rullering slik at det går fire–fem år mellom hver gang planter fra samme familie dyrkes på samme felt. Vekstskifte motviker at plantesykdommer og skadedyr som angiper planter innen samme familie får oppformere seg på et område av jorda.  

Vermikulitt 

Et lett, sterilt, kompakt silikatmineral med god absorberingsevne, holder på og avgir vann og næring. Brukes også for å bedre luftigheten. Kan brukes sammen med eller istedenfor perlitt. Kjøpes i poser i hagesenteret.

Vintergrønn

Betegnelse for planter som beholder bladene eller nålene på året rundt. Her finner vi mange av barvekstene våre. Synonymt med alltidgrønn. 

Økologisk dyrking

Økologisk dyrking betyr kort fortalt at dyrkingen skal være mest mulig fri for kjemiske/syntetiske plantevernmidler og kunstgjødsel. Økologisk dyrking forutsetter et godt kretsløp av næring, økologiske frø og godt stell av jorda.