Da Magne Hustavenes, direktør i Gravferdsetaten, for ett år siden sa at vi kom til å bli utfordret av kommunen på vannforbruket vårt her på Østre gravlund, slang jeg ut av meg at vi lett kunne halvere forbruket, sier Hageselskapets hageekspert og nyansatt gartner ved gravlunden, Snorre Utengen. 

– Det var litt kjekt sagt kanskje, men enhver gartner vet at å dyrke på et opphøyd bed krever mye mer vann enn å dyrke på flatt land eller i grop, sier han. 

Tre mennesker sjekker vannhusholdningen i jorda på en grav.

Når man bestiller gravstell, inngår påfyll av jord. Etter mange år vil det føre til at selve bedet blir hevet og ergo vil plantene kreve mer vann. 

– Derfor var det enkel matematikk; fjerne «kaka» med jord foran alle gravene, plante dypere og bruke mindre vann, forklarer Snorre. 

Og i stedet for å vanne hele gravlunden med spreder annenhver natt slik praksisen var tidligere, har de i år brukt slange og håndvannet alle graver der det er betalt for vanning og stell. 

– Vi har helt klart brukt mer tid på å vanne bed og graver, men fordi plenen ikke har fått vann, har vi brukt mindre tid på klipping. Gresset sluttet til slutt å vokse på grunn av tørken, sier Snorre.  

En ansatt ved Østre gravlund vanner blomstene på en grav med håndholdt slange.

Nye tanker

Magne forteller at ikke alle var like fornøyde med endringene i starten.

– Gravferdsetaten er en tradisjonsrik og kanskje litt konservativ institusjon. Vi har sett på vann som en evig ressurs uten begrensninger, og vi er jo vant til og liker at plenene er grønne. Og den opphøyde «kaka» ser ryddig og pen ut og gir signal om at det er klart til å plante, sier han. 

– Men fordi restriksjonene kom fra Oslo kommune har det vært lettere å utfordre på at vi må endre praksis. I tillegg handler mye om kommunikasjon. Når vi forklarer at vi ikke vanner plenene på grunn av vannmangel i kommunen, forstår folk det, sier han.

Et skilt som forteller at gravlunden har innført flere tiltak som følge av vannmangelen i Oslo.

Det ble derfor satt opp informasjonsplakater ved alle inngangene til gravlundene i Oslo. 

– Faktisk har vi vel fått færre klager på stellet enn tidligere, spør Magne. 

– Det stemmer. Det handler trolig om at vi ser hver enkelt grav når vi vanner for hånd, mens sprederen ikke når alle graver like nøyaktig, svarer Snorre. 

Mer enn 95 % vannreduksjon

Selv om Magne er medlem i Hageselskapet og opptatt av det grønne også privat, er ikke det det viktigste i denne sammenhengen.  

– Jeg ser på gravlundene våre som en del av noe større. Faktisk er hele fem prosent av arealet i byen gravplasser. Ved å spare vann, dyrke eng og avvikle bensindrevne redskaper, er vi med på en felles dugnad i byen vår, sier Magne. 

Da tallene for Østre gravlund nylig kom, viste de at vannforbruket var redusert med mer enn 95 %, fra 19 653 m3 i 2021 til 688 m3 i 2022, med en kostnadsbesparelse på 300 000 kr. 

– Det var helt magisk. Å jobbe med fagfolk som kan sakene sine, er et privilegium, sier Magne. 

– Så nå skal vi løfte fagligheten i etaten og bruke gartnergruppa for det den er verdt. Det neste blir å samle erfaringene fra alle gravlundene og dernest
finne løsninger som gjør at vi helt kan slutte med å bruke drikkevann til vanning på gravlundene i Oslo, sier direktør i Gravferdsetaten, Magne Hustavenes. 

En vannhane som vanligvis gir vann til områdene på gravlunden.