Det hemmelige lindelysthuset

De gamle lindetrærne har fått en sentral betydning for utvikling av hagen. Et pust fra gamle tider har gitt eierne en pekepinn på hva som kler husets enkle form og viser veien videre. 

Oppdagelsen

Wenche Røtterud og Gjert Gjertsen overtok eiendommen på Nordstrand i Oslo etter hans familie i 1993. Som en av ytterst få hager i området, har den fortsatt sin opprinnelige størrelse og står i stil med huset som ble bygget i 1924. Her er høyreiste graner, frukttrær og altså et lindelysthus. 

Men det var det ingen som viste. Ikke før naboene klaget over skyggen fra de ti meter høye lindetrærne. Det ble besluttet å beskjære dem. Etter en grovbeskjæring begynte jobben på innsiden. I det antatte løvkrattet viste det seg at trærne var nøye plassert i en tydelig form, og på bakken, i det som var et grønt rom, lå det tykke, gamle skiferheller. 

Gjert startet å grave meter for meter og fikk frigjort mange overvokste heller som utgjorde to stier. Begge ledet ut av lindelysthuset til hver sin kant. Fra gamle bilder har hageeierne sett at trærne var her allerede tidlig på 30-tallet. 

Klippes en gang om året

Gjert former lysthuset bare én gang i året, om våren, med motorsag og hekksaks. Utsiden klippes til en streng firkant, nesten som en stor, grønn boks. Innsiden er mindre streng, og himmelen skal synes når man står i rommet. 

– Det mangler en hvitmalt benk her, men den kommer, sier Wenche. 

Hva er et lindelysthus 

Et lindelysthus var lindetrær, småbladlind (Tilia cordata) plantet i en sirkelform. Trærne ble klippet slik at lysthuset målte tre–fire meter i diameter, tilsvarende i høyden. Lindetrærnes temmede trekroner dannet lysthusets tak. Lindelysthusenes «storhetstid» var på 1800-tallet og første halvdel av 1900. De ble plantet på storgårder, herregårder og andre steder med overflod. Lindelysthusene ga sval sommerskygge, var et sted til avslapping, inspirasjon og lyst.