I skyggen trives ikke annet enn mose. Det er en konklusjon det er lett å trekke, særlig om det er, eller skulle vært, plen der. Men i motsetning til gressplen fins det mange planter som elsker skygge. Velger vi riktige planter kan resultatet bli et fint og svalt skogliknende område, et såkalt woodland, som kan nytes, særlig på varme dager.

En steinsatt sti innover i en deilig skoghage.

Naturlikt

Ta en tur i skogen, bruk blikket og finn inspirasjon til din skoghage. Skogen oppleves sjeldent rotete eller kjedelig, på tross av at den er uorganisert og tilsynelatende ganske grønn. 

Men skiftningen mellom rolige og urolige overflater og forskjellige fargenyanser skaper spenning. Rufsete blåbærlyng roes ned av ensartet, myk mose. Brun, glatt bark kan gi ro til et hav av bustete bregner. Og fargespekteret i skogen er mye mer enn bare grønt: lime, grått, flaskegrønt, gult, rødt og brunt i alle nyanser. 

En bregne vokser ut av en stubbe. Små, hvite blomster omkranser den.

Når du planlegger og velger ut planter til skoghagen, legg særlig vekt på bladenes struktur, form og farge, fremfor blomstene. Blomster kan og bør ses på som bonus når vi dyrker i skygge.

Fugl, fisk og midt imellom

Skogen består av tak, et mellomsjikt og skogbunn. Å velge planter i alle høyder er viktig for å skape romfølelse i skoghagen vår. 

Under og mellom trær kan vi plante inn skyggetålende busker (mellomsjiktet), stauder i ulike høyder og vårblomstrende løk. Det vil gi skogbunnen liv og fargespill gjennom hele sesongen. For å rydde plass under trærne kan vi stamme opp og tynne i kronene. Er det for tett av greiner eller for mange trær, må vi kanskje gjøre et utvalg. 

Buksbom og en vierhortensia vokser sammen i skyggen.

På nordsiden av bygninger er skyggen ofte svært dyp, mens jorda kan ha mer fuktighet enn på steder der det vokser store trær. For å gi et nordvendt rom le og en opplevelse av tak, kan vi plante inn trær eller klatreplanter som liker skygge. Husk å velge trær som passer husets og tomtens størrelse. Et tre som blir for stort er irriterende og arbeidskrevende. Er hagen liten, kan storvokste busker formes til små trær. 

I mellomsjiktet kan busker godt få spille hovedrollen, velg blant både løvfellende og alltidgrønne. Busker er mindre arbeidskrevende enn stauder og gir struktur og høyde til skoghagen gjennom alle sesonger, også om vinteren og tidlig på våren mens staudene fortsatt er små eller ikke har vist seg enda.  

Inn med nye planter 

Det kan være utfordrende å plante inn nye planter i skyggen og blant røttene til voksne trær. 

For å lykkes kan vi legge på et godt lag kompost. Da unngår en å forstyrre eksisterende røtter og vi må ikke å grave så dype plantehull. Kompostlaget kan være 10–15 cm tykt, ikke mer. Etablerte trær misliker store endringer i jordforholdene. Plasser busker først. Dernest de mindre, både opprette og bunndekkende, staudene. Ikke glem bregner og prydgress. Skyggeelskende prydgress med litt rotete vekst hører naturlig med i skoghagen. Eventuelle blomsterløker og -knoller kan stikkes innimellom til slutt. 

Bregner, akeieleblad og gjøksyre er en fin trio.

Den første sesongen er det svært viktig å følge opp med vanning, særlig viktig er det når vi planter nytt blant allerede etablerte planter.

Plantevalg

For å velge riktig planter er det viktig å kjenne jordforholdene. Det er stor forskjell på hvilke planter som tåler tørr skygge og de som foretrekker våtere jord. 

Generelt bør plantene vi velger til skoghagen være planter som holder seg i ro. Unngå med andre ord planter med rotslående stengler og annen vandrende vekst. Det bidrar til at området blir relativt lettstelt, forutsatt at rotugress er fjernet før planting. 

Stell 

På våren kan du velge å klippe tilbake staudene eller du kan la være. I skogen er det ingen som klipper og rydder. Klarer du å la rasket ligge vil det brytes ned og langsomt være med på å bygge jordsmonnet tykkere. Vil du hjelpe litt til, slik at vårbedet ser litt ryddigere ut, kan du klippe de nedvisnede plantedelene fra i fjor i små biter. Når avklippet ligger flatt på bakken blir det mindre dominerende og brytes også raskere ned.  

Husk løkblomstene

Vårblomstrende løk og knoller er en naturlig del av woodlandhagen, de skal være de første. Velg gjerne småløk som forviller seg; snøklokker, snøstjerner, lerkesporer. Vil du ha tulipaner, velg blant de botaniske, de er små og enkle og forviller seg. De høyreiste og foredlede sortene vil kanskje se litt malplasserte ut. 

Lerkesporer i to farger, her en lys og en skarp rosalilla.

Noen planter til skygge:

  • Bladlilje (Hosta) staude
    Hasselurt, bladlilje og alunrot plantet under et ungt tre.
  • Bronseblad (Rodgersia) staude
  • Spir (Astilbe) staude
  • Forglemmegeisøster (Brunnera macrophylla) staude
  • Duppesoleie (Ranunculus aconitifolius ‘Plenflorus’) staude
  • Europahasselurt (Asaeum europaeum) staude
  • Strutsevinge (Matteuccia struthiopteris) bregne
  • Skogtulipan (Tulipa sylvestris) løk
  • Storvinterblom (Eranthis hyemalis) knoll
  • Krokus (Crocus) løk
  • Hundetann (Erythronium) knollGulblomstret hundetann under løvfellende busker, som enda er uten blad.
  • ​​Klosterklokke (Leucojum vernum) løk
  • Svartsurbær (Aronia) busk
  • Hortensia (Hydrangea) busk
  • Rododendron (Rhododendron) busk
  • Rogn (Sorbus aucuparia) tre
  • Søtkirsebær (Prunus avium) tre
  • Stripelønn (Acer pensylvanicum) tre
  • Pipeholurt (Aristolochia macrophylla) klatreplante
  • Humle (Humulus lupulus) klatreplante 

Noen planter til tørr skygge:

  • Alunrot (Heuchera) staude
  • Bispelue (Epimedium) staude
  • Bergblomst (Bergenia) staude
  • Hagerørkvein (Calamagrostis x acutiflora) prydgress
  • Ormetegl (Dryopteris filix-mas) bregne
  • Rosestorkenebb (Geranium macrorrhizum) staude
  • Flekktvetann (Lamium maculatum) staude
  • Vårsymre (Anemone blanda) knoll
  • Hvitveis (Anemone nemorosa) knoll
  • Barlind (Taxus) alltidgrønn busk, nåler
  • Buksbom (Buxus) alltidgrønn busk, blad
  • Hagtorn (Crataegus) tre
  • Agnbøk (Carpinus betulus) tre
  • Eføy (Hedera) klatreplante
  • Klatrebeinved (Euonymus fortunei) klatreplante
     

Skyggeelskende stauder rundt sten av et tre.