Hjemmehage og hyttehage i hver sin stil

De fleste har en hage. Ann Kristin Selli trives med å ha to. Den ene snor seg rundt huset hun har på høyden over Levanger. Den andre deler hun med kjæresten, Anders Bjørgvik. Paret kjøpte for tre år siden hytte sammen. Den ligger ved Børgin, en arm av Trondheimsfjorden, bare en drøy halvtimes kjøretur unna.

- Først tenkte vi på å skaffe oss et torp i Sverige, men var redd vi ville gå lei av den lange veien. Nå kan vi stikke innom hytta en ettermiddag for å vanne, og vi er der nesten hver helg, sier Ann Kristin, som er strålende fornøyd med valget. Anders nikker. Han er glad i å fiske, og har båten liggende ved nærmeste brygge. En ny interesse har også våknet. Han kan dyrke egne urter og grønnsaker, som kan tilberedes ved utekjøkkenet og spises til fangsten.

Har gått sin egen hageskole

Eks-svigermoren til Ann Kristin var den første inspirasjonskilden.

- Vi hadde en felles hage, som besto av gamle planter som pioner og syriner, og jeg ble så fascinert av staudene som dukket opp igjen år etter år. De var fine, og du sparer mange penger på ikke å skulle kjøpe nytt, sier Levanger-kvinnen.

Ekteskapet tok slutt, og Ann Kristin kjøpte seg et helt nytt hus i 2001. Tomtene på boligfeltet er sameie, men beboerne har råderett over den delen som snor seg rundt huset.

- Etter at jeg ble skilt fungerte hagearbeidet litt som terapi. Jeg kunne ingen ting, så jeg kjøpte det jeg fant, og var det tilbud på Hageland, sørget jeg for å få mest mulig for pengene. Ofte endte jeg opp med det som var moderne akkurat på den tiden. Struktur fantes ikke, understreker Ann Kristin. Men noe må hun ha tenkt.

Fra skog til hage

En av oppgavene har vært å få skogen rundt til å gli sømløst over i hage, så blåbærlyngen danner et teppe under rododendronbuskene, og buskfuru og edelgran er også blitt en del av beplantningen. Det er heller ingen tvil om at hosta, med sitt dekorative bladverk, er en av favorittene både her og på hytta. Kraftig naturstein danner en ramme om flere av bedene. En del av buskene som sto i kanten fra før er klippet ned, men de er ikke tatt bort.

-  I denne hagen klarer jeg alltid å lure inn litt til, og kan gjerne så litt taggetes eller zinnia på åpne felter.

Små rom åpenbarer seg når du tar en avstikker fra stien som snor seg rundt i hagen. Et drivhus har fått plass i vinkelen mellom huset og garasjen, og det er grupper med krukker og pyntegjenstander både ved inngangsdøren og på verandaen.

- Vi liker å reise og har vært mye i Italia. Fine krukker og gammel, tidløs stil inspirerer, og jeg setter gjerne stauder i potter på verandaen eller i hagestua, og planter dem ut i bedene senere, sier Ann Kristin. Både alunrot, rododendron og flere andre er gode eksempler på dette.

Ann Kristin er typen som liker å luke for å kunne følge med og se hvilke planter som er på gang. Men det kan til tider bli hektisk om våren.

- Da rusker jeg opp i bedene og fyller på ny jord. Det kan fort bli 30 sekker. Men i løpet av mai er det meste av arbeidet unnagjort.

Selv om hjemmehagen ikke var så godt planlagt, er den blitt fin og frodig på 20 år. Og når du rusler rundt, dukker det stadig opp overraskelser. En vakker marisko kneiser i det grønne, og det blinker i et fat med vann, ikke så langt fra orkideen, som er den eneste norske representanten for underfamilien Cypripedioideae.

Det hender hageprosjekt blir for tidkrevende.

- Jeg hadde en liten hagedam, men den måtte tømmes og vaskes for å holde seg fin. Jeg ga bort pumpen og har valgte å bruke tiden min på andre oppgaver, sier Ann Kristin.

Først kom drivhuset på plass i hjemmehagen, og så kom hytta.

 Hyttehagen er nøye planlagt

Ann Kristin lever godt med hagen hun har rundt huset, men da hun og Anders bestemte seg for å kjøpe hytte sammen, ble alle tilfeldigheter lagt til side. Med få ord beskriver hun den nye hagen som stram og industriell og mindre søt enn den andre.  Vi må selvsagt ta turen til Borgenfjorden (Børgin) for å ta en titt. Sola glitrer i vannet og hagen viser seg fra sin beste side i skråningen like ved.

- Her har jeg tatt ut nye ideer og hele tiden vurdert høyder, form og farge.  sier Ann Kristin. Da paret tok over hytta var det ikke nye hage å snakke om. Det hele besto av en beskjeden plan, en liten treplatting og noen brudespirea.

Anders har funnet fram håndverkeren i seg, bygget buer, montert armeringsnett og ikke minst fjernet tistel og annet ugrass, som mye av uteområdet var overgrodd av.

Underlaget, eller gulvet om du vil, har vært viktig. Tredekket avløses av skiferheller og singel, og det er bevisst lagt i ulike høyder, mens det meste av plenen er fjernet. Mot sjøen er det plantet en kant med rododendron. Den er akkurat så høy at den ikke tar sjøutsikten fra salongen i hagen. Det ble bom på første forsøk, så nå er den flyttet en etasje lavere.

- Det er her i hyttehagen vi har brukt penger, for nå er vi to om det, sier Ann Kristin.

Alt fra eget hode

- Har dere tegnet en skisse dere holder dere til?

- Nei, kommer det fra begge, og Ann Kristin peker på hodet sitt.

- Alt planlegges her inne, og det hender jeg snakker til Anders midt på natta, når jeg får nye ideer. Denne hagen er mye strammere enn den jeg har hjemme, sier Ann Kristin.  Hun bygger på kunnskap og erfaring hun har samlet gjennom årene, og er aktivt med i det lokale hagelaget.

Hyttehagen består av mange busker og planter med dekorativt bladverk, mens blomstene er tonet ned. De som finnes er gjerne i rødt og rust eller rosa og lilla.

En samling av store, rustne rør danner en base i hagen. De kommer fra Aker Verdal, og det har virkelig krevd muskelkraft å få dem på plass. Rørene har forskjellige høyder og i noen er det plantet direkte, mens andre har fått lokk og ei krukker på toppen.

Fugler og grønnsaker

Anders har aldri vært opptatt av hage tidligere og har en litt annen tilnærming. Selv om det blir en del grovarbeid, har han også sine favoritter.

- Det er fint med noen spiselige innslag, for det er artig å kunne plukke grønnsaker og urter til matlagingen, sier Anders.

Nå er blant annet grønnkål, salat, jordskokk og gressløk på gang i solide kasser. Mens en pizzaovn, et frokoststed og et veggdrivhus står på ønskelisten til paret.

- Se der! Anders peker. Pilfinken flyr til og fra fuglekassa på veggen, mens linerla har reir med unger i muren.

Mange detaljer skal på plass, og det blir aldri slutt på arbeidsoppgavene.

­- Anders er glad i å dra ut med båten for å fiske, og da kan jeg ikke bare sitte her med hendene i fanget, smiler Ann Kristin, i sitt nye hagerike.

I skråningen på skyggesiden av hytta tar et nytt prosjekt form. Her har tistler og annet iltert ugress vokst tett i tett opp mot nabohytta. Paret har fått tak i industrifilt fra Norske Skog, der begge jobber. Den er lagt under barken, og noen felter er fylt opp med dekorativ stein. Her er rododendron i ulike farger i ferd med å komme på plass.

- Før var jeg så nøye med at alle måtte være maken, men nå tør jeg å blande fargene, sier Ann Kristin.

- Hva er det fineste komplementet dere kan få når det gjelder hagen?

- At det er så trivelig her at folk ikke vil gå hjem.