Meldestokk blir vanligvis mellom 25 og 40 cm høy. Men den kan bli opp mot meteren, avhengig av vekstvilkårene. 

Blad og stengel

Planten har en kraftig pålerot, stengelen er kantet og stiv med opprette sidegreiner. Det engelske navnet, White goosefoot, henspiller på bladformen og -fargen. Bladene er ovale, mer eller mindre taggete og kan minne om gåseføtter. Et melaktig belegg, egentlig små hår, dekker den grønne bladfargen og gjør plantene hvitaktige.

Nærbilde av en ung meldestokkplante.

Blomster og frø

Små, tvekjønnete, grønnaktige blomster sitter knippevis i løse topper i bladhjørnene. Blomstringen skjer i juli–september. Antall frø varierer sterkt, fra noen hundre til 20 000 per plante. Gjennomsnittet er ca. 3000 frø. Meldestokk formeres utelukkende ved hjelp av frø. Meldestokk danner en holdbar frøbank i jorda og dyptliggende frø kan holde spireevnen i tiår. Meldestokk er derfor ofte den første planten som spirer på åpen jord etter jordbearbeiding.

Frøplante av meldestokk

Jord og utbredelse

Meldestokk trives på løs, tørkesterk og næringsrik jord; særlig om den er gjødslet og nitrogenrik. Planten er et plagsomt ugress på åpen jord, som i grønnsakhagen. Det gjelder spesielt for rotvekster, da den tapper jorda for store mengder næringsstoffer. Trives i åker, på skrotemark og ballastplasser, men også i hager, veikanter og ved komposthauger. Er vanlig i lavlandet i sør, mer spredt i fjelldaler og i nord.

Tradisjonsplante

Meldestokk er en av våre eldste matplanter og har vokst her til «alle tider». Da spinaten ble innført i middelalderen, mistet den sin status. Men ble gjenoppdaget under andre verdenskrig som erstatning for spinat i supper og stuinger. Ble også brukt som fôr til gris. Frøene er svært næringsrike og inneholder fett, 49 % karbohydrater og 16 % protein.

Nytte

  • Meldestokken er mer næringsrik enn både spinat og kål. Bladene kan brukes som førstnevnte; forvellet, i supper eller stuinger, eller som friskt dryss i salater. 
  • Unge skudd kan nyttes som asparges tidlig i sesongen. 
  • Frøene kan kvernes til mel og brukes i grøt eller de kan spires og brukes i salat. Meldestokkfrø er også god mat for høns.  

Høyrest meldestokk i flokk. Osebergskipet avbildet i vikingmuseet på Bygdøy.

Visste du ...at det ble funnet meldestokkfrø i Osebergskipet? De er også funnet i magen til en 2000 år gammel mann i en torvmyr i Danmark.  

Bekjemping

  • Hindre frøspredning, luking. 
  • Flamming av unge planter er effektivt. Også bekjemping med ugrasmidler, men dette er ikke anbefalt av Hageselskapet.  
  • Husk å luke planter utenfor gjerdet. Meldestokk er en uanselig plante som er lett å overse.

Meldestokk som er i ferd med å modne.