Vassarve er et såkalt vinterettårig ugress og overvintrer hovedsakelig som små planter. Etter blomstring og frøsetting dør planten. Men med rask vekst, hurtig frøsetting og spiring av nye planter, rekker vassarven flere generasjoner på én sesong. 

Planten er lav, 5–40 cm høy. Rota er sterkt forgreinet. Stengelen, som har hår langs den ene siden, ligger først flatt på bakken, men blir oppstigende til opprett etterhvert som planten vokser.

Blad og blomster

Bladene er glatte, motsatte og spisst eggformede. Blomsten er 4–5 mm i diameter med 5 dypt kløyvde kronblad som sitter på lange, hårete skaft i kvast. Vassarven blomstrer og setter frø hele året, unntatt når det er frost. Frøene er små og sirkelrunde og hver plante produserer gjennomsnittlig 15 000 frø. Plantene spres også vegetativt (ukjønnet formering) ved at stengler i kontakt med fuktig jord slår rot. Planter som får vokse i fred danner raskt store, grønne tepper. 

Nærbilde av hvite, små vassarveblomster

Vekst og ubredelse

Vassarve vokser på all slags jord, dyrka og udyrka mark. Også i blomsterbed, potter og kasser ser vi den ofte. Men den foretrekker næringsrik jord, gjerne i skygge. Langs kysten i fuktig og rått klima er den særlig problematisk, men også i innlandet, spesielt i fuktige år, er den et hurtigvoksende og brysomt ugress. 

Vassarve etablert i en solid keramikkpotte

Vassarve er konkurransesvak og vil raskt gi seg mot kraftigere voksende vekster. Men vær oppmerksom på at én enkelt plante som får ligge i fred under en annen i bedet, kan være opphav til mange nye planter. Forekommer på hele kloden, unntatt i tropene. Utbredt i hele landet, til 1100 m.o.h.

Fun fact! 

Vassarve ble tidligere brukt som fôr til husdyr og har derfor også navn som svinarve og hønsegras.
På engelsk kalles den chickweed. 

Nytte

  • Unge skudd av vassarve kan brukes i små doser i salat, på smørbrød eller serveringsfatet. Konsistensen er sprø, karveaktig og velsmakende. 
  • Også egnet dampet i stuing og supper.        

Grønn ansiktsmaske laget av vassarve

Bekjemping

  • Harving, hakking og luking tidlig i sesongen for å hindre frøsetting og/eller at stengler slår rot. 
  • Unngå å etterlate leddknuter i jorda, de setter nye røtter og vokser videre.
  • Flamming og damping er effektivt.
  • Forebygging med drenering/grøfting.