Næring til hagen

Jorda

Hvilken jordtype vi har og hvordan vi steller den har mye å si for gjødselbehovet. Leire inneholder mye næring og holder også godt på det vi tilfører, i motsetning til sandjord, som både er næringsfattig og holder dårlig på tilført næring.

All jord er forskjellig. Det derfor viktig å bli kjent med jorda du har i hagen din. Ta i den og legg merke til hvordan plantene vokser der. Bruk av kompost er nøkkelen til bedre struktur på den jorda som allerede fins i hagen. I det hele tatt er organisk materiale svært nyttig, det er mat til meitemarken og gjør jorda mer rik på mikroliv. Organisk materiale gjør jorda mer luftig og frigjør næring til plantene.

Jordmengde er selvfølgelig også avgjørende for næringsbehovet. Planter i en avgrenset beholder, som i en potte, trenger mer tilført næring enn de som vokser rett i bakken – der det er større mengder jord å hente næring fra.

Når skal vi gjødsle?

Gjødsle aldri med lettløslig gjødsel (kunstgjødsel) før plantene har kommet i vekst om våren. Ingen vekst, intet næringsbehov. Næringssalter som ikke brukes opp forsvinner ut i grunnvann og vassdrag, der de kan gi oppblomstring av alger og føre til gjengroing. Av samme grunn skal vi ikke gi for store gjødseldoser om gangen, eller gjødsle for sent om høsten. Når veksten avtar er næringsbehovet mye mindre.

For mye om gangen kan dessuten svi planter og røtter, særlig når vi bruker kunstgjødsel. Bruker vi naturgjødsel er det en god regel å dekke gjødsla for å hindre nitrogentap.

Plantene bestemmer

Et tre som har nådd sin fulle størrelse, har store mengder røtter og vil være selvforsynt med næring. I motsetning til for eksempel en hodekål i kjøkkenhagen.

• I løpet av bare én sesong skal kålplanten vokse opp, danne enorme dekkblad og deretter et kompakt hode som vi så fjerner fra jorda. Generelt kan vi si at kjøkkenhagen, der vi skal ta ut avling fra jorda, er det mest næringskrevende området i hagen.
• En flerårig prydplante som vokser opp og visner ned på samme sted krever mindre næring. Lar vi blad og stengler får ligge om høsten, brytes de ned av mikrolivet og næringen blir ført tilbake til jorda.
• Kraftigvoksende, blomstrende og bladrike planter er mer næringskrevende enn saktevoksende.
• Våte somre krever mer tilførsel av gjødsel enn tørre, fordi mer av næringen vaskes ut. Solrike vokseplasser som gir bedre vekst krever mer næringstilførsel enn skygge, der plantene vokser saktere.

Når vi tenker slik kan vi bli mer bevisste på hva som påvirker næringsbehovet i nettopp vår hage.

Gjødseltyper

I hagesenteret fins et utall gjødselprodukter å velge blant. Generelt skiller vi mellom to hovedgrupper gjødsel: Kunstgjødsel (også kalt mineralgjødsel eller handelsgjødsel) og organisk gjødsel (blant annet naturgjødsel).

Kunstgjødsel er industrielt framstilt og er konsentrerte næringssalter som virker raskt og direkte der de tilføres. Organisk gjødsel som kan være husdyrgjødsel, tang eller kompost, inneholder mye organisk stoff i tillegg til næringssaltene. Frigjøring av næring fra organisk gjødsel skjer langsommere enn når vi bruker kunstgjødsel, men effekten varer lengre og næringssammensetningen er mer allsidig.

Alle gjødseltyper er sammensatt litt ulikt og alle planter forsyner seg ulikt fra jorda. Så det viktigste er kanskje å variere hvilket preparat du kjøper?

Hvor kommer næringen fra?

All plantenæring fins i ulike mengder i mineraler og bergarter, med unntak av nitrogen. Nitrogen er et ikke-metall som har gassform ved romtemperatur. Lufta rundt oss består av 78 % nitrogen, men planter, med unntak av belgvekster (erter, bønner, kløver), kan ikke ta opp nitrogen direkte fra lufta. Nitrogen fins i alle organiske forbindelser og gjøres tilgjengelig som plantenæring når døde plante- og dyrerester brytes ned. Ved å tilføre jorda kompost eller annet organisk materiale tilbys plantene nitrogen. Nitrogenet i kunstgjødsel fins heller ikke som rent nitrogen (N₂), men som nitratnitrogen og ammoniumnitrogen.

Næringsinnhold

I kunstgjødsel kan vi, ved å studere baksiden av posen, finne det eksakte næringsinnholdet. Når vi bruker naturgjødsel vil næringsinnholdet være mer variabelt. Næringsinnholdet påvirkes av ulike faktorer, blant annet dyrenes alder, fôr, strømateriale, lagring og hvor mye vann det er i gjødselen. Men generelt kan vi si at naturgjødsel inneholder disse mengdene:

God jord = plantetrivsel = mindre næringsbehov

• Planter som vokser i god jord – som er passe fuktig, passe luftig og med rikelige mengder organisk stoff – trives bedre, vokser bedre og er mindre utsatt for sykdom.
• Når vi tilfører jorda kompost eller annet organisk stoff, får den såkalt god struktur. Det betyr at planterøttene trenger lettere ned og kan hente vann og næring fra et større areal. Sunn jord drenerer lettere vekk vann og plantene får mindre behov for tilført gjødsel.
• Organisk materiale gjør at næringsfattig sandjord blir mer tørkesterk og holder bedre på vannet, mens kald, tett, stiv og våt leirjord blir varmere, mer porøs og tørrere.
• Ordet gjødsel kommer av gjøde, eller gjøre god og er organiske eller uorganiske stoffer som inneholder næringen som plantene trenger.

N-P-K

Planter trenger mange næringsstoffer. Nitrogen (N), fosfor (P) og kalium (K), kalsium (Ca), svovel (S) og magnesium (Mg) er stoffene de trenger mest av. Med et fellesord kalles disse for makronæringsstoffer.

De tre aller viktigste plantenæringsstoffene er N, P og K. Disse bokstavene finner vi ofte finner på gjødselpakkene, sammen med tre tall. For eksempel på Kristalon Indigo: 9–5–25 + Mg+mikro. Denne koden betyr at gjødselen inneholder 9 % nitrogen, 5 % fosfor og 25 % kalium, samt magnesium og mikronæringsstoffer (også viktige plantenæringsstoffer, men brukes i små mengder).

Jo høyere tall, jo større mengde. Kraftig grønn vekst midt i høysesongen krever eksempelvis mye nitrogen, høyt N-tall, som til plen. Mens blomstrende planter og bær ikke skal vokse like mye og har mindre nitrogenbehov, trenger gjødsel med lavere N-tall.