Ekorn – en velkommen gjest
Med sin rødbrune, buskete hale og sine akrobatiske sprett og sprell er ekornet et artig og velkomment innslag i hagen.
Ekornet er en gnager. Den er den eneste gnageren som bygger bol over bakken. Bolet plasseres i trær, eller de flytter inn i oppsatte fuglekasser. Et selvbygget bol plasseres gjerne inntil trestammer, særlig granstammer, seks til ti meter over bakken.
Ekornhunnen kan føde unger når som helst fra mars til september. Er det et godt år med god tilgang på mat, kan hun få fram tre kull med opptil åtte unger i hvert kull. Ungene blir selvstendige og voksne etter 12 til 16 uker, men passes av mor et par uker til.
Ekorn er først og fremst en planteeter. Frø fra gran- og furukongler er den viktigste føden, men fins det hasselnøtter å få tak i, kan de utgjøre en vesentlig del av dietten. Ekornet bruker sju minutter på å spise en grankongle, mens en furukongle gjøres unna på tre minutter. I tillegg spiser ekornet knopper av grantreets årsskudd, sopp, bær, lav, mose og andre grønne vekster. De spiser også insekter og en sjelden gang, fugleunger. Om vinteren er de ofte faste gjester på fuglebrettet.
At ekorn gjemmer og glemmer mat er velkjent. Mange hageeiere har funnet ekornets glemte nøttelager om våren. Gjenglemte eikenøtter og bøkenøtter er en viktig spredningskanal for disse trærne.