FAKTA: Gravbergknapp
Småvokst og tilsynelatende uskyldig, høyt skattet av insekter. Gravbergknappen er en liten rakker på sterk frammarsj, særlig langs kysten.
På strandberg og knauser ser vi den ”overalt” og den tåler livet ved havet svært godt. Men plantebiter kan også fraktes i ferskvann. Dykkere har sett gravbergknapp som vokser under vann i Steinsfjorden i Bu i Hole. Der gravknappen får ture frem, fortrenger den andre arter og danner store tepper hvor ingenting annet klarer å slå rot.
Botanisk navn: Phedimus spurius
Risikovurdering: SE (Svært høy risiko). Forbudt å omsette, dele og sette ut.
Familie: Bergknappfamilien
Opprinnelse: Fra Øst-Europa til Kaukasus
Spredningmåte: Med frø og løsrevne skuddbiter, også spredd med havstrømmer og i ferskvann. Er funnet på bunnen i Steinsfjorden.
Biologi: Flerårig sukkulent plante som raskt dekker store områder med tett, sammenvevd vekst. Bladene visner ikke ned og skygger derved for andre arters frøplanter.
Invaderer: Sprer seg raskt og fortrenger andre arter på strandberg, knauser og åpen mark. Spredningen er størst i kystnære strøk og er særlig problematisk på naturtypen grunnlendt kalkmark, i Oslofeltet og sør til Grenland. I Oslo og Akershus anses arten å være i sterk spredning.
Håndtering: Hindre frøspredning. Fjernet plantemateriale leveres til et gjenvinningsanlegg for hageavfall.
Spesielle kjennetegn: Den er lettdyrket, tåler salte havvinder og sterk sol og har derfor blitt plantet på hyttetomter i kystnære områder, der hyttefolk har gitt den til hverandre.
Utbredelse: I kyststrøk ser man den ”overalt”, nord til Nord-Trøndelag. Artsdatabankens kart
Synonyme navn: Sedum oppositifolium, Sedum spurium