Kjempebjørnekjeks med sine hvite, blomstrende skjermer utslått.
Plantene blir høye, opp mot 5 m, men 1–2 m er mer vanlig.

FAKTA: Kjempebjørnekjeks og tromsøpalme

Fra å være et eksotisk innslag i hager er kjempebjørnekjeks blitt et besværlig ugress. Planta blir 2–5 meter høy med store, hvite blomsterskjermer.

Publisert Sist oppdatert

Kjempebjørnekjeks har store, flikete blad og ligner til forveksling på tromsøpalmen. Plantene spres med frø. Hver plante kan produsere 50 000 frø og kan danne store bestander. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.

Botanisk navn: Heracleum mantegazzianum

Risikovurdering: SE (Svært høy risiko). Forbudt å omsette, dele og sette ut.

Familie: Skjermplantefamilien

Opprinnelse: Kaukasus

Spredningmåte: Hovedsakelig frø, men kan også spres med rotbiter.

Biologi: Vokser enkeltvis i motsetning til tromsøpalmen som danner tuer, men kan danne store bestander. Frøene spirer til en rosett første året, seinere kommer frøstengelen. Etter blomstring og frøsetting dør som regel planta.

Kjempebjørnekjeks med sine karakteristiske store, flikete blad.
Kjempebjørnekjeks har store flikete blad. Plantesaften kan gi sviskader på huden.

Invaderer: Langs bekkefar, veier, jernbanelinjer og i skogkanter, grøntanlegg og hager. Med sin kraftige vekst utkonkurreres naturlig vegetasjon, noe som også kan gi erosjon langs vannveier.

Håndtering: Hindre frøsetting og unngå flytting av infisert jord til nye vokseplasser. I tillegg fjerne frøplanter som spirer. Skal plantene slås, bør de kuttes så nær bakken som mulig i mai–juni og gjentas hver 3–4 uke til begynnelsen av september for å hindre at plantene danner frøstander. Ved fjerning bør hele planten graves opp med røtter ned til ca. 15 cm i mai–juni og destrueres. Planterester leveres til gjenvinningsanlegg for destruksjon.

Spesielle kjennetegn: Plantesaft på bar hud eksponert for sollys kan gi brannskader. Plantesaft i øynene kan gi varige synsskader.

Utbredelse: Vanligst i nedre deler av Østlandet. Funnet i alle fylker til og med Troms, men grunnet forveksling med tromsøpalme er utbredelsen usikker. Se utbredelse og les mer om arten hos Artsdatabanken.

Forvekslingsarter: Tromsøpalme (Heracleum persicum). Tromsøpalme likner, opptrer og håndteres på samme måte som kjempebjørnekjeks, men utbredelsen har sitt utspring fra Tromsø. Arten er, i motsetning til kjempebjørnekjeks, mest vanlig i Nord-Norge, men ses stadig oftere i Sør-Norge.

Alternative planter

Mange av plantene som er blitt forbudt har gode egenskaper, sett fra et hageperspektiv. De er frodige, tiltrekker insekter, dekker godt, har riktig farge, eller andre kvaliteter som gjør det vanskelig å fjerne dem fra hagen. For at det skal bli lettere å fjerne dem, kommer vi her med forslag til gode alternativer. Planter som kanskje har like gode egenskaper, men som er mindre hissige mot naturen vår.

  • Koreabronseblad(Rodgersia podophylla)H7
  • Kjempemjødurt (Filipendula kamtschatica) H6
  • Prydrabarbra (Rheum palmatum) H7
Powered by Labrador CMS