FAKTA: Parkslirekne, kjempeslirekne, hybridslirekne
Parkslirekne kom opprinnelig fra Japan og det vakte begeistring da den ble innført til Norge for vel 100 år siden og plantet ut i hagene.
Der gjorde mange hageeiere seg raskt den erfaringen at planten ble vel varm i trøya, og det på bekostning av andre planter. For virkelig å spille urent, skiller også parkslirekne ut kjemiske stoffer som hemmer veksten av andre planter.
Dermed var det mange som ryddet den ut av hagen. Enten den ble dumpet over gjerdet eller havnet i en vanlig hagekompost, er det en smal sak for en ekte hagerømling å ta seg videre på egen hånd.
Ser du på Artsdatabankens kart over utbredelse ser landet ut som et raust margaritaglass, med sukret kant langs hele kysten – dog med begrenset utbredelse i de nordligste fylkene. Men denne skålen er altså ikke av de søteste.
Botanisk navn: Reynoutria japonica tidligere Fallopia japonica
Risikovurdering: SE (Svært høy risiko). Forbudt å omsette, dele og sette ut.
Familie: Slireknefamilien
Opprinnelse: Øst-Asia, spesielt Japan. Importert som prydplante til Norge rundt 1900.
Spredningsmåte: Ved hjelp av biter fra jordstengelen. Spres ved folks aktivitet og trolig med havstrømmer. Blomstrer på sensommeren, men setter ikke modne frø i Norge.
Invaderer: Mange typer skrotemark og avfallsplasser, veikanter spesielt. Spres i kratt og skogkanter i mange forskjellige typer skog. Langs bekker, elver og vann.
Utbredelse: Parkslirekne fins i alle fylker, begrenset spredning i våre to nordligste fylker. Fremdeles sjelden i innlandet av Sør-, Midt og Nord-Norge.
Fordypning: Artsdatabanken
NB! La plantene stå i fred. Dekking, hakking og luking gjør planten mer aggresiv. Kontakt evt. profesjonelle for hjelp.
Spesielle kjennetegn: 1–2,5 meter høy flerårig plante med lange, bambusliknende skudd som visner ned hver høst. På få år kan parkslirekne dekke store områder og fortrenge andre planter. Endrer vokseplassen totalt ved at mye planterester kveler alt annet. Jordsmonnet endres også både i struktur og næringssammensetning. Påvirker trolig også andre planter ved at den skiller ut kjemiske stoffer som hemmer veksten til andre planter.
Forvekslingsarter: Kjempeslirekne (Reynoutria sachalinensis) og hybridslirekne (Reynoutria x bohemica), krysning mellom parkslirekne og kjempeslirekne, er arter som likner parkslirekne, men begge blir høyere, opp til 3 meter. Alle artene er forbudte planter og håndtering av planteavfall gjøres på samme måte.