Fremmede arter i hagen

Dessverre er det ofte hageplanter som sprer seg utenfor gjerdet. Ved å ta noen enkle forholdsregler kan vi unngå at våre hagefavoritter blir hagerømlinger – til skade for natur og mangfold:

• Hold alle plantene innenfor hagegjerdet ditt. (Pst! Husk at de fleste planter setter frø. Frøspredning kan du hindre ved å klippe bort avblomstrede blomster).
• Hageavfall utgjør en stor risiko for norsk natur. Kast aldri planter eller plantedeler på en dynge utenfor hagen eller på en felles dynge. Avfallsplasser med hageavfall er korteste vei ut i naturen, og dessuten forbudt.
• Sjekk hvilke regler som gjelder for håndtering av hageavfall i din kommune.
• Unngå at planter spres fra hengerlasset på vei til gjenbruksstasjonen. Sikre alltid lasten! Pakk i gjennomsikig sekk og bruk hengertrekk.
• Planter som er forbudt må ikke legges i komposten. Mange av dem har lengelevende frø og plantedeler som raskt danner røtter og nye planter.
• Søk på hjemmesiden til kommunen/fylket for å finne ut hvordan du forholder deg til fremmede skadelige arter og forbudte planter i ditt område.
• Dersom du ser en fremmed art i naturen, kan du rapportere funnet i Artsobservasjoner. Når ekspertene kjenner artens utbredelse, er det lettere å gjøre en vurdering av situasjonen.

Tall og fakta

Vi snakker ikke lenger om svartelistede planter, men om fremmede eller fremmede skadelige arter. I Fremmedartlista 2023, som er laget av Artsdatabanken, har alle fremmede arter en kategori som viser i hvor stor grad den påvirker naturmangfoldet. Men at en plante er fremmed, betyr ikke nødvendigvis at den er uønsket. De fletse vanlige hageplantene våre er fremmede, men harmløse. Øyeblikkets opptelling av arter i Fremmedartlista 2023 er som følger:

• 2473 fremmede arter er navngitt i listen. Dette gjelder både planter, pattedyr, insekter og sopp.
• 1240 av disse artene er planter.
• 854 de vurderte planteartene i listen utgjør ingen kjent (NK) eller lav risiko (LO).
• 206 av de vurderte fremmede artene utgjør høy (HI) eller svært høy (SE) økologisk risiko.
• 30 av de sistnevnte plantene (28, samt 2 vannlevende planter), de som utgjør aller størst økologisk risiko, har blitt forbudt. Det vil si de er ikke lengre i salg og det er ulovlig å plante ut nye. Allerede plantede eksemplarer omfattes ikke av forbudet.

Kilde: artsdatabanken

Spørsmål og svar

1. Hvis jeg har en fremmed art i hagen min, må den fjernes?
   Nei. At en plante er fremmed betyr ikke at den er uønsket. Alle planter som i hovedsak har etablert seg her etter 1800 anses i regelen som fremmede. Flesteparten av plantene i Fremmedartlista er vanlige hageplanter som ikke utgjør noen økologisk risiko.
2. Hvis jeg har en forbudt plante i hagen, må den fjernes?
   Nei. Regelverket om forbudte planter har ikke tilbakevirkende kraft. Men det er forbudt å importere, selge, dele og sette ut nye eksemplarer. For oss hagefolk betyr det også å ikke dele eller gi bort slike planter. Ikke til naboen, og ikke til planteloppemarkedet.
3. Kan jeg få kjøpt hagelupin i hagesenteret?
   Nei. Hagelupin er en av de 30 plantene som har blitt forbudt. Hagelupin fins ikke lengre i handelen. Sjekk komplett liste over de forbudte plantene.
4. Hva skal jeg gjøre hvis en nabo har en svartelistet plante i hagen sin?
   Vi snakker ikke lenger om svartelistede planter, men om fremmede plantearter, der hver planteart er plassert i en risikokategori ut fra hvor stor økologisk risiko den utgjør. Uansett kategori er vi ikke pålagt å fjerne planter som allerede er plantet. Men vi må sørge for å holde dem innenfor eget gjerde.

Hageselskapets råd

Vår oppfordring er: Vær ditt ansvar bevist, hold plantene dine innenfor hagegjerdet.

Dersom noen av plantene dine sprer seg svært villig, uavhengig av klassifisering, er det kanskje like greit å ta dem bort – for den gode saks skyld? Det minste du kan gjøre er å klippe bort blomsterstander før frøene modner. Ikke gi bort en plante som er svært spredningsvillig.

Er du usikker om en plante utgjør en fare for naturmangfoldet, sjekk Artsdatabankens Fremmedartliste 2023. Planter merket SE (svært høy økologisk risiko) eller HI (høy økologisk risiko) bør vi ikke dele med andre. Og eventuelt vurdere å fjerne. Den som bor nær natur, må være ekstra på vakt.