Groblad – plenplage og gammel medisin

Flest kjenner groblad som en ganske uanselig, men litt irriterende plante. Den trives der jorda er hardpakket, langs veier og stier der vi ferdes, på gårdsplasser og ofte i plen. Særlig finner vi den på områder der det er mye tråkk. De lave rosettene ligger flatt mot bakken og dukker lett under gressklipperen. Tar en ikke affære, vil bestanden bli større år for år.

Blad og vekst

Bladene er karakteristisk eggformet, med 5–9 nerver i buer som følger blad-
formen. Rotstokken er flerårig, men planten er såkalt stedbunden, det vil si at den ikke sprer seg av seg selv, men utelukkende ved hjelp av frø. Til gjengjeld er det mange av dem; gjennomsnittlig 21 500 frø per plante.

Blomst

Groblad blomstrer med opptil 20 cm høye, sylindriske, ugreinete aks fra juni–september. Frøskallet inneholder limstoffer som gjør frøene klebrige når det er vått. Dette er en en effektiv måte å spre seg på; modne frø klistrer seg til skosåler og fraktes dermed til en ny plass.

Nytte

• Som navnet tilsier har groblad vært kjent som sårmiddel, noe som i det senere er vitenskapelig bekreftet; groblad inneholder desinfiserende stoffer.
• Unge blad kan nyttes i salater, eldre blad kan kokes og brukes som spinat.
• OBS: Ammende og gravide bør unngå groblad.

Bekjemping

• Hele rotstokken lukes med løvetannjern, gjerne når jorda er litt fuktig.
• Luking av småplanter om høsten er effektivt forebyggende arbeid.
• Plenrens er en effektiv, kjemisk metode, men Hageselskapet anbefaler å unngå dette.