Hvit og svartstripet nattevandrer

I det store og hele er grevlingen et fredelig dyr som gjør lite skade. Riktig nok er det irriterende at den kan grave hull i plenen på jakt etter meitemark og larver. Den kan også romstere litt rundt, men husk at den også mesker seg med brunskogsnegler, et pluss i boka hos de fleste av oss.

Ellers er den en generalist som spiser insekter og frosk, mus og rotter og som ikke gruer seg for å grave opp et vepse- eller humlebol. Nedfallsfrukt og bær står også på menyen.

Grevlingen har et kraftig bitt, men den angriper bare når den blir alvorlig truet og biter ikke til «det knaser». Normalt prøver den å unngå mennesker.

Grevlingen går i hi om vinteren. Ungene blir født i februar–mars. Kullet består som regel av to til fem unger. Da de er avhengig av morsmelk i vintermånedene, kan ikke mor forlate hiet og får derfor ikke tatt til seg føde. Har mor lagt for lite på seg før hun går i hi, kan det resultere i at hun får for lite melk til alle ungene, og flere av ungene vil dø av matmangel. Om våren og sommeren holder mor seg rundt hiet, hun vil ikke gå for langt fra ungene. Det er derfor viktig at det er mat å finne nær hiet.

Grevling fins i hele Europa. I Norge er den utbredt på Østlandet, Sørlandet og nordover til Trøndelag og Nordland. Den mangler på store deler av Vestlandet.