Løvetann – ugress med vinger

Løvetann er en flerårig plante som vokser opp fra en grov, greina pelerot som kan bli 50 cm lang. Bladene, som er spadeformet med varierende grad av tagger, sitter i en lav rosett.

Blomsten

Den gule blomsten er egentlig en kurv av flere småblomster (løvetann tilhører kurv-
plantefamilien), som sitter enkeltvis i toppen av glatte, hule, bladløse blomsterstilker. Stilken er fylt av hvit, besk plantesaft. Blomsterkorgen er vanligvis 3–5 cm i diameter. Blomstringen, som kommer i gang først andre leveår, foregår hovedsakelig om våren og tidlig på sommeren, men også utover høsten. Etter blomstring bretter alle blomsterbladene seg ut og tilbake.

Frøene

Frøet, som faktisk er en nøtt, er utstyrt med en vifteformet fnokk. Hver plante kan produsere 3000 frø som kan leve i jorda i fem år. Frøene sprer seg lett med vinden og spirer umiddelbart i jordoverflaten, men også fra 2–3 cm dyp. Frøbladene er eggformete og sitter i rosett på en kort stilk. I tillegg til frø skjer formeringen også fra rotbiter etter jordbearbeiding.

Utbredelse

Løvetann forekommer over hele kloden. Du finner den i grøftekanter og i eng, men spesielt i plener, hager og parker. Den foretrekker næringsrik og leirholdig jord. Årsaken til at løvetann er så utbredt er fordi den blomstrer og setter frø på noen få dager, før gresset er kommet skikkelig i gang.

Bekjemping

• Oppstikking/luking med løvetannstikke/klo. Viktig å få med mest mulig av roten.
• Unngå frøspredning.
• Kokende vann direkte på planten. Gjentakelse må påregnes.
• Gjentatt sprøyting på bladene med 1 del 35 % eddik til fire deler vann, kan supplere luking.
• Dekking av jord i busk- og treplantinger.
• Det fins flere kjemiske ugrasmidler. Det er Hageselskapets holdning av dette bør unngås.

Nytte

• Dyp rot henter opp næring fra dype jordlag.
• Villbier og humler samler pollen fra løvetann.
• Unge blad kan brukes i salat eller kokes og brukes i stuing som spinat.
• Blomsterknopper kan ristes og brukes i salat.
• Blomstene kan brukes til vinlegging.