Ryllik – tøketålende seierherre
I solsteiken, på tørre grassbakker, kneiser rylliken med hvite blomsterskjermer på stive stilker, over et tett teppe av aromatisk bladverk.
Ryllik er en flerårig, mykhåret urt med krypende jordstengel i kurvplantefamilien. Røttene er grunne og seige. Der den får vokse uforstyrret, kan den danne store, sammenvevde tepper.
Bladene
Bladene er lansettformete, dobbelt fjærflikete med små, smale avsnitt. På avstand gir bladene et krusete inntrykk. Blomsterstengelen er 20–60 cm høy, opprett og seig.
Blomstene
Blomstene er små kurver, 3–5 mm i diameter, og sitter i tette halvskjermer. Oftest er de hvite, noen ganger lys rosa eller gule. Blomstrer fra juni–september. Hver blomsterstengel kan gi opp mot 3300 frø. Frøspiringen er god fra små dyp, 0–2 cm.
Vekstvilkår
Ryllikplanten har en særegen duft som er lett å kjenne igjen.
Høysommeren er ryllikens tid. Vokser i beiter, gammel eng, på gårdstun, grasmark, skråninger og plener. Ryllik trives på all slags jord, særlig tørr. Der kan den danne tette tepper. Planten er tilpasningsdyktig og lite påvirket av ulike temperaturer og tåler tropisk hete eller arktisk kulde. Fins i hele landet opp til 1500 m.o.h. og over store deler av verden.
Bekjemping
- Forebyggende bekjemping ved å hindre frøspredning er viktig.
- Mekanisk bekjemping gjøres ved luking.
- Kan bekjempes kjemisk med plenrens. Dette er ikke Hageselskapets anbefaling.
Nytte
- Ryllik er temmelig bitter, men kan brukes tørt som krydder til kjøttmat eller fet fisk.
- Unge blad kan brukes som dryss på omelett eller poteter.
- Rik på antioksidanter.
Tradisjon
Planten har en sterkt aromatisk lukt og bitter smak som kan overføres til melk fra beite.
Ryllik er en svært gammel urt og dens legende egenskaper omtales i gamle kinesiske og egyptiske skrifter. Slektsnavnet Achillea stammer fra gresk mytologi og kommer av at den legendariske Akilles brukte ryllikblad til å hele soldatenes sår under trojanerkrigen.
Fun Fact!
På grunn av innholdet av bitterstoffer har ryllik vært brukt til å brygge øl. Den svenske botanikeren Carl von Linné mente at øl brygget på ryllik var mer berusende enn øl brygget med humle. Urten er også kjent under navnet ølkong.
