Skvallerkål – en verdig motstander

Skvallerkål er en flerårig urt som sprer seg hovedsakelig med underjordiske, rotslående, skjøre og sterkt forgreina jordstengler. Stenglene rives lett i biter om vi hakker i jorda og nye planter vokser opp fra avrevne leddknuter.

Bladene

Unge blad er skarpt sagtakket, i starten trekoplet, mens mer modne og ferdig utviklede blad oftest består av ni småblad. Tidlig på sesongen ser vi kun planten som et lavt, grønt dekke nær jordoverflaten.

Blomst

Men når blomsterstengelen strekker seg blir planten opp mot én meter høy. Blomstene er svært små og hvite, noen ganger lys rosa, og står i en dobbel skjerm som likner hundekjeksens. Planten blomstrer fra juni til september.

Frø

Får blomstene sette modne frø, vil skvallerkål også spre seg på denne måten, selv om det går tregt. Det går tre år fra spredning til blomstring. Til gjengjeld kan hver blomsterstengel bære 2800 frø. Å fjerne blomsterstengler er derfor viktig for å hindre videre spredning.

Vekst og utvikling

Ettersom bekjemping av skvallerkål er svært vanskelig, er forebyggende arbeid som hindrer spredning, det viktigste tiltaket. Skvallerkål trives best på næringsrik jord i halvskygge mellom busker og trær

Bekjemping

• Jordstenglene kan sultes ut ved stadig luking eller ved dekking med tykk, svart plast i minst to år.
• Gjentatt sprøyting på bladene med én del 35 % eddik til fire deler vann, kan supplere luking.
• Unngå hakking, da rotbiter er opphav til nye planter.
• Unngå passiv spredning ved å flytte jord og infiserte planterøtter.
• Fjern blomsterstander før frømodning.
• Skvallerkål er også mulig å bekjempe med glyfosat-holdige ugressmidler. Hageselskapets holdning er at dette bør unngås.

Nytte

• Bladene har en frisk, syrlig lukt og smak. Unge, lysgrønne vårskudd kan brukes i pesto, stuinger, ovnsretter eller suppe, som erstatning for spinat.
• Blomstene kan brukes som garnityr.
• Skvallerkål er rik på vitamin C.
• Skvallerkålen gir god mat til pollinerende insekter.