Ugrasklokke – når utseendet bedrar

Ugrasklokken (Campanula rapunculoides) står der i veikanten, ved gjerdet, i skogkanten med sine lys blåfiolette klokker og ser uskyldig ut. Men la deg ikke lure, den er en ulv i fåreklær.

Vekst

Ugrasklokke er en flerårig, vandrende art i klokkefamilien. Som voksen blir den fra 30 til 100 cm høy. Den underjordiske delen av planten består av nedre del av stengelen (rothalsen) og påleformete birøtter. Den danner tette bestander som er vanskelige å bekjempe.

Blomst og blad

Blomstene er blåfiolette og klokkeformet og likner blåklokkens, men er flere og sitter tett oppover en stiv stengel. Bladene ved basis danner en rosett, de er hjerteformete og taggete. De nedre stengelbladene er smalt hjerteformete, på lange skaft. De øvre stengelbladene er spisst lansettformet, mest helrandet og sittende.

Utbredele

I tillegg til å formere seg vegetativt ved hjelp av røttene, formerer ugrasklokken seg med frø. Hver blomsterstengel produserer i snitt ca. 3200 frø. Frøene spirer raskt på jordoverflaten og fra små dyp, 0–3 cm. Har den først fått etablert seg, er den et ugras det er svært vanskelig å bli kvitt. Den trives nesten over alt, men liker seg aller best på dype, fuktige, lette og næringsrike jordarter. Du finner den langs veikanter, i skogkanter og lysninger, kratt, eng og på jord som er forstyrret, som for eksempel jernbanefyllinger. Den kan også være svært plagsom i staudebed, under hekker og langs gjerder. Utbredt over det meste av landet, men mest i Sør-Norge.

Nytte

• Både de oppsvulmede røttene og bladene er spiselige.
• Røttene smaker best dersom de graves opp tidlig på våren. De har en nøtteaktig smak.
• Blad kan brukes i salat eller brukes på samme måte som spinat. Blomstene kan blandes i salaten.
• De er rike på C-vitamin.

• Bekjemping

• Unngå at planten får sette frø.
• Unngå å spre jord som inneholder biter av jordstengel eller birøtter.
• Kutt toppen av pelerøttene. Når toppen er borte, dør røttene. Men toppen ligger ofte 5–10 cm under jordoverflaten. Få med alle avkuttede deler, hver minste bit kan spire og danne nye planter.
• Bekjempelse med glyfosat kan være effektivt, men Hageselskapet anbefaler å ikke bruke slike midler.