Frukt på tråd – spaliering av frukttrær

På snor, rett, på skrått eller i pyramideform. Bare en bue, eller en hel tunnel. Spalierte trær kan ha mange former. Vi besøker Ramme gård og snakker med Tommy Ahnby, gartnermester i Havlystparken, hagen til Petter Olsen i Hvitsten.

I Havlyst brukes gamle teknikker for spaliering, både for å lage vakre hagerom, men også for å kunne dyrke fruktsorter som ellers ikke ville tåle klimaet. Tommy viser oss rundt i denne stemningsfulle hagen. Vi vandrer fra rom til rom mens han snakker om spaliering.

Hvorfor spaliere?

– Dagens hager er for små til å romme tradisjonelle frukttrær. Men hvis en kombinerer moderne og saktevoksende frukttrær med gamle spalieringsteknikker, kan selv den minste hage få plass til både ett eller flere frukttrær. Et spaliert frukttre tar mye mindre plass, sammenliknet med et tradisjonelt beskåret tre, sier Tommy.

Men ettersom Havlyst er en hage på flere mål, kan det ikke være mer plass de ønsker å oppnå med spaliering her?

– I tillegg til at spaliering tøyler tærne, gjør dem mer håndterlige og gir spennende hagerom, er det også dyrkingsmessige fordeler ved å forme dem.

Bedre lokalklima

Tommy viser vei opp fra korshagen og epletunnelen, mot et platå der hagen avgrenses av en vakker teglsteinsvegg.

– Se, her vokser det druer, de er allerede mode (10. september). Søte og gode er de også. Murveggen gjør at dette hagerommet blir spesielt lunt og godt, forteller Tommy.

På hele murveggen er det sirlig strukket og festet ståltråder som danner et rutemønster med passe avstand for å passe greinene til tre unge pæretrær som er spaliert her.

– Trærne får varme fra veggen som også beskytter mot vind. Solvarmen oppmagasineres i teglsteinen og beskytter mot både sene og tidlige frostnetter. Det forlenger sesongen og gjør at vi kan dyrke sorter vi ellers ikke kunne hatt i hagen. ’Grev Moltke’, ’Williams’ og ’Doyenne de Comice’ er fine dessertpærer vi ikke hadde kunnet dyrket på vanlig måte, forteller Tommy.

På tilvarende vis dyrkes også eplesortene ’Golden Delicious’ og ’Cox’s Orange’, som er et særlig godt spiseeple, men som trenger veldig lang dyrkingssesong.

– En annen fordel med spalierte frukttrær er at de er praktiske å håndtere. De er tuktet, klipt og formet på en slik måte at de vanligvis er mindre enn vanlige hagetrær. Frukten er i plukkehøyde og mesteparten av arbeidet kan utføres fra bakken. Og trenger du en stige for å nå til toppen, vel så står jo treet mot en vegg, smiler Tommy.

Start fra scratch

Når man skal forme frukttrær er det best å starte med såkalte ettårige pisker. Da har plantene ingen sidegreiner og stammene er ca. 1 cm i diameter. Bestill edelsort ferdig podet på grunnstamme direkte fra en planteskole. Eller du kan pode selv.

– For at plantene skal forgreine seg og danne sidegreiner, må vi klippe av toppen. Jo mer vi fjerner, desto kraftigere forgreining og skuddvekst får vi. For å få skudd langt nede ved bakken må vi klippe toppen hardt tilbake. Kanskje ned til 30–40 cm, avhengig av hvor man ønsker første greinpar. Denne toppingen gjøres om våren før knoppsprett, sier Tommy.

– Skuddene som kommer ca. 30 cm fra bakken ledes ut langs strengen som første greinpar. Overflødige skudd eller skudd med feil retning pinseres bort, det vil si plukkes forsiktig vekk. Når toppen er blitt 30 cm høy, toppes plantene på nytt slik at man får 30–40 cm mellom etasjene. Det er passe avstand for et klassisk epletre spaliert mot vegg. Og sånn fortsetter du å bygge ditt spaliertre i høyden, forklarer Tommy.

– Etter hvert som de nye greinene vokser langs ståltråden, festes de løst med et fleksibelt bånd slik at de blir rette og fine. Når greinene har modnet av i riktig vinkel og fasong kan båndet fjernes, sier Tommy.

Videre stell

Hva med annet stell, av spaliertrær, gjødsling for eksempel. Vil dette være det samme som for andre frukttrær?

– Generelt for spaliertrær er at de aldri må overgjødsles. Vi ønsker å kontrollere veksten og få trærne raskt i bæring, men de må heller ikke stagnere, sier Tommy.

– Den første sesongen etter planting er det viktig å vanne slik at plantene etableres skikkelig. Og i etableringsfasen gjødsler vi, men litt forsiktig. Når planten er over i den fasen at de bærer frukt, gjødsler vi ikke.

Ordforklaringer

• Pisk = Ett år gammel poding som ennå ikke har satt sidegreiner.
• Poding = En pisk er satt sammen av to individer, en edel sort og en grunnstamme. Sorten, for eksempel ’Aroma’, bestemmer hvordan frukten blir.
• Grunnstamme = Egentlig rota. Grunnstammen regulerer blant annet voksekraften og hvor raskt treet kommer i bæring. Det varierer hvor vinterherdig og sterk mot rotsykdom en grunnstamme er. Det fins mange grunnstammer til eple, noen av de vanligste heter: M9, B9, M26, mens til pære er det grunnstammen Brokmal som er vanlig å bruke.

Besøk Ramme gård

En trenger ikke reise til England for å hente inspirasjon til å forme frukttrær. På Ramme gård, i Hvitsten, rett sør for Oslo, ligger Havlystparken. Hagen er åpen for besøkende. Sjekk nettsiden ramme.no for mer informasjon.