La poteter gjøre jobben – lag et nytt bed

Å fjerne gammelt plantedekke, særlig veletablert gressplen, er noe av det tyngste og kjedeligste vi gjør i hagen vår. Men det må til når en har ny hage og ønsker å dyrke noe annet enn gress på stedet. I vårt tilfelle var ønsket et stort og dekortaivt staudebed langs innkjørselen. Nå ville vi prøve en ny metode for å nå målet; vi skulle bruke potetplantens voksekraft.

Ideen fikk form

Potetforsøket ble til en vår vi hadde mange settepoteter til overs. I stedet for å fjerne gresstorven med spade slik vi pleide, la vi de ferdig lysgrodde settepotetene utover området der vi ville ha staudebedet. Potetene la vi med ca. en halv meters mellomrom. Da alle potetene var på plass, dannet de, grovt sett, formen på bedet slik vi ønsket det.

Dekke

For å hindre lys i å komme til, dekket vi alle potetene med et tykt lag aviser. Igjen sørget vi for å holde oss til formen på "bedet". Da avisene var på plass, skar vi et kryss over hver potet med en tapetkniv, forsiktig for ikke å skade groene. Hullene lagde vi akkurat så store at hver potet så vidt syntes. Et for stort hull ville gi lys og voksekraft til gress og ugress som vil konkurrer med potetene om vann og næring, og det ønsket vi jo ikke. Så la vi ut tunge steiner for å holde avisene på plass og vannet vi godt. For å holde på fuktigheten dekket vi alt sammen med løv, rusk og rask fra hagen. Utover i sesongen sørget vi for å rake gressavklipp inn på avisene.

I sesongen

Så var det bare å vente. På tørre dager midt på sommeren vannet vi over hele området, ellers var det svært lite arbeid. Vi lukte ugress fra hullene og klippet kanten rundt avisene, forsiktig for å unngå å frese avispapir utover hele hagen. Utover sommeren, da plantene begynte å bli store, var det ikke lenger nødvendig å luke og vanne.

Høstetid

Vi var nok litt utålmodige med å se resultatene av forsøket og høste potetene våre. De kunne godt ha vokst seg større og samtidig ha fått jobbet lengre med jorda. Men da vi fjernet avisene og tok opp potetene i slutten av august, var det blitt en fin liten avling.

Konklusjon

Det mest fantastiske med forsøket var likevel at den harde leirjorda var blitt ganske bløt og hadde fin struktur. Påfølgende vår var så å si alt plantedekke, både gress og ugress, borte, og jorda var klar til å dyrkes i. Helt uten vår anstrengelse.

Metoden er kanskje ikke så rask, men du verden så mye mindre arbeidskrevende dette var. Og gøy! Jorda ble raskt god og vi fikk potetavling med på kjøpet. Har man god plass og tid, anbefales metoden på det varmeste. For å gjøre jorda enda bedre tilførte vi masse kompost underveis.