Plant flerårige planter, stauder, busker og trær, i potter

Flerårig pottebeplanting skaper en hyggelig romfølelse enten det er i hagen eller på balkongen. Men det er litt ekstra å tenke på hvis plantene skal leve og trives i mange år.

For å få noen gode råd besøkte vi Åse Sekkelsten som driver Krukkegården utenfor Drøbak. Hun har solgt potter og krukker i over 30 år og har fått mye kunnskap på veien. Hun har erfart at mange av våre vanlige, flerårige hageplanter kan trives godt i potter. Men de trenger litt ekstra stell, særlig med tanke på vann og næring. Det er også viktig å velge romslige potter.

Herdighet

Når du velger planter som skal stå i potte lenge, gjerne flere år, er et godt tips å velge planter med en herdighetssone som er én sone høyere enn sonen der du bor, for eksempel fra sone H4 til H5. En plante i potte har det litt tøffere enn de som vokser i bakken og trenger derfor å være litt ekstra hardfør. Les mer om herdighetssoner.

Vekst

Tenk på hvordan og hvor mye planten vokser. En gran eller en tuja som blir 20 meter, egner seg ikke i potter. Velg heller dverg- eller minivarianter. Også mange prydbusker, oppstammede trær, alltidgrønne busker og klatreplanter trives i potter. Bærbusker, oppstammet eller som frie busker, er hardføre planter og velegnet i potter. Det fins også spesielle epletrær som egner seg for potter. Spør etter søyle-eple eller saktevoksende familietrær sammensatt av flere sorter, i hagesenteret ditt.

Pottestørrelse

Potter til planter som skal stå i den i mange år, må ha en viss størrelse. En solbærbusk for eksempel vil trenge en potte som er minst 50 cm i diameter og 50 cm høy. 40 cm er etter Åses mening et minstemål for planter som skal stå lenge i pottene. Og noen få, store potter tar seg bedre ut på terrassen eller balkongen enn mange små. Det er også lettere å stelle store potter. Blant annet tørker de ikke så fort ut.

Materialer

Potter som skal stå med jord og planter hele året, må være solide. Det betyr at leirpotter må være brent med så høy temperatur at de blir sintret, det vil si at mineralene i leira smelter og gjør leira så hard at den ikke trekker vann som kan sprenge potten i stykker når det fyser. Leirpottene Åse selger er fra Vietnam, av steingodsleire som er brent ved 1350 grader.

Gjødsel og vann

Planter som vokser i potter har et begrenset jordvolum å hente vann og næring fra. Det betyr at vi må være mer påpasselige med å vanne og sørge for at plantene får den næringen de trenger. Åse regner med at 20 til 25 prosent av gjødselen blir vasket ut, noe som betyr at vi må være langt mer rundhåndet med gjødsel til planter som står lenge i potter, sammenliknet med behovet til de som vokser rett i bakken. Det enkleste er å blande inn langtidsvirkende gjødsel når du planter og etterfylle når denne er brukt opp. Og ikke minst – bruk god jord! Topp opp med jord hvert år, og gi plantene kunstgjødsel om våren.

Drenering

For at plantene ikke skal bli stående i vann og råtne, trengs det god drenering. Jeg Åse fyller ca. 1/3 av potten med drenerende materiale; potteskår, lecakuler eller liknende. Hun bruker helst leca, som også isoler.

Når du planter legger du først en duk i bunnen av potten. Så et lag leca, deretter en ny duk som legges over lecaen og oppover langs innsiden av potta. Altså: Duk-leca-duk-jord. Det er for at potta skal ha god drenering og ikke fylles med vann og fryse! Fyll så på med god jord.
Om vinteren er det viktig at pottene løftes opp fra underlaget, slik at vann kan renne ut. Blir vann stående, vil det fryse og utvide seg i potten, noe som lett kan føre til at potten sprenges.
Det er mange måter å sørge for at dreneringen holdes åpen. Å sette potten på såkalte krukkeføtter, enkle eller mer elegante, er en grei og smakfull vri, men noen plankebiter eller liknende kan også gjøre nytten.

Beskjæring

Som med all annen beskjæring, er det lurere med litt og ofte, fremfor mye og sjeldent. Holder du plantene ved like ved å ta noen grener hvert år, holder du dem unge, balanser gjenveksten og sørger for at blomstringen holdes i gang. Unngå beskjæring midt i busken, ta heller ut en og annen gren helt nede ved jordoverflaten. Tidligblomstrende busker skjæres etter blomstring, sommerblomstrende og sentblomstrende busker kan beskjæres på ettervinteren.
Oppstammede småtrær er ofte sammensatt av to individer; en rot- og stammedel og en del som utgjør kronen. For å unngå at rotdelen skal overta, fjern alle skudd som kommer fra rota og på stammen nedenfor podestedet – ses som en fortykning på stammen rett under kronen. Rotdelen er ofte mer kraftigvoksende og tar raskt over plassen til edeldelen, om den får lov.

Planter som kan trives i potte

Trær, eksempler:

• Dvergsyrin (Syringa meyeri) ‘Palibin’. Podet på stamme eller som busk. H5.
• Storrobinia (Robinia pseudoacacia). Podet på stamme. ’Twisty Baby’. H3–4.
• Svartsurbær (Aronia melanocarpa). H6–7.

• Hengebjørk ‘Youngii’ (Betula pendula). H6.
• Japanlerk, hengende (Larix kampferi) for eksempel ‘Stiff Weeper’. H5–6.
• Oppstammet stikkelsbær. H4–6, avhengig av sort.
• Oppstammet solbær. H5–8, avhengig av sort.
• Oppstammet rips. H5–8, avhengig av sort.
• Prydkirsebær. Mange arter og sorter. Spør etter små størrelser, sjekk herdighet i ditt hagesenter.

Bær og frukt

• Stikkelsbær. H4–6, avhengig av sort.
• Solbær. H5–8, avhengig av sort.
• Rips. H5–8, avhengig av sort.
• Svartsurbær (Aronia melanocarpa). H6–7.

• Jordbær. H5­–8, avhengig av sort.

• Hageblåbær. H3–5, avhengig av sort.
• Eple. Spør etter småvokste sorter i ditt hagesenter.

Prydbusker

• Dvergsyrin (Syringa meyeri) ‘Palibin’. H5.
• Syrinhortensia (Hydrangea paniculata). H5.

• Vierhortensia (Hydrangea arborescens). H5.
• Perlebusk (Exochorda). H4.
• Sveitservier (Salix helvetica) H5.
• Ulike mispler, for eksempel teppemispel (Cotoneaster dammeri) H4iH6k.
• Sommerfuglbusk (Buddleja) H2–4, avhengig av sort/art.
• Villkrossved (Viburnum opulus). H5–7, avhengig av sort.
• Duftkrossved (Viburnum x bodnantense). H3–4.
• Sakhalinspolebusk (Euonymus sachalinensis). H5iH6k.
• Vingespolebusk (Euonymus alatus). H5.

Alltidgrønne

• Krypbuskfuru/dvergbuskfuru (Pinus mugo ssp. mugo). H8.
• Dvergformer av gran (Picea abies) for eksempel ’Little Gem’ eller ’Blue Planet’, 'Nidiformis' (fugleredegran). H6–7, avhengig av sort.
• Kjeglegran (Picea glauca) ‘Conica’. H6.
• Dvergkoreaedelgran (Abies koreana) 'Brilliant’.
• Hemlokk (Tsuga)
• Alltidgrønne rododendron. Mange størrelser og farger. Sjekk herdighet.

Klatrere

• Klatrehortensia (Hydrangea anomala ssp. petiolaris). H5iH6k.

• Villvin (Parthenicissus). H4–6, avhengig av art.
• Rødkattebusk (Actinidia kolomicta). H6.
• Grønnkattebusk/minikiwi (Actinidia arguta) ’Issai’. H5.

Klematis

• Alpeklematis (Clematis alpina) H6iH7k

• Italiaklematis (Clematis viticella) H5–6 avhengig av sort. Mange sorter,
• Andre sorter, for eksempel 'Guernsey Cream’ en av Åses favoritter.

Stauder

Mange stauder kan plantes i potter. Et tips er å velge stauder med vakre blad og gjerne fine høstfarger. Da blir de interessante i hele sesongen, ikke bare når de blomstrer.
Her er et lite utvalg av stauder som egner seg i potter:

• Pioner – silkepion og bondepion
• Bladlilje (Hosta)
• Kattemynte (Nepeta)

• Alunrot (Heuchera)
• Storstjerneskjerm (Astrantia major)
• Bispelue (Epimedium)
• Spir (Astilbe)

• Liljer (Lilium)
• Bergknapp (Sedum)

Løkblomster

Løker av alle slag, inkludert tulipaner, kan dyrkes i potte. Det viktigste er at det ikke blir for vått. Husk god drenering. Hvis mulig, trekk potter med bare løk inn under tak mot det verste høstregnet.