Veien fra velvillig hageplante til fryktet veikantugress, med retning inn i skog, ut over blomsterenger og dyrket mark, har vært kort.

Hagelupin ble sådd, i god mening, langs veiene for å holde på jorda. I ettertid har man bittert erfart at dette ikke var det lureste. Tiltak er satt i gang med rydding og slått, men det koster og hagelupinen vet å bite fra seg. Den vokser tett i tett og i tillegg endrer plantene jorda til å bli rik på nitrogen. Dermed blir det verken plass eller riktig jord for de opprinnelige villblomstene – de fleste forsvinner helt. Hagelupinen lager massevis av frø som kan overleve 50 år i jorda. 

Kanskje kan du hindre noen frø fra å falle til marken? I egen hage og kanskje de som vokser i nærheten av der du bor? Du kan fortsette å ha lupin i hagen din, men du må sørge for at den holder seg der! Og det er ikke lov å dele denne stauden med andre. Utplanting er altså forbudt. Dette gjelder også til andre private hager.

Noen som bor nær skog og naturarealer har bestemt seg for å fjerne sine lupiner, for å sikre at de ikke bidrar til uønsket og utilsiktet spredning. Ved fjerning er det veldig viktig at du følger anbefalingene under. Hagelupin er avfall – ikke hageavfall og skal ikke i komposten.

Botanisk navn: Lupinus polyphyllus

Risikovurdering: SE (Svært høy risiko). Forbudt å omsette, dele og sette ut. 

Familie: Erteblomstfamilien

Opprinnelse: Vestlige deler av Nord-Amerika

Spredningsmåte: Spres hovedsakelig med frø, hver plante kan få hundrevis av frø som kan leve i 50 år. Kan også spres med biter av jordstengler.

Modne lupinbelger i en hånd.

Invaderer: Alle typer skrotemark, spesielt veikanter og ved elvebredder. Potensial for videre spredning langs vassdrag.

Håndtering: Minimum å fjerne frøstander for å hindre ytterligere spredning. Ved fjerning, gravopp planten og lever dem ved et gjenvinningsanlegg for hageavfall. Følg opp med fjerning av frøplanter som spirer, 

Fordypning: Artsdatabanken

Spesielle kjennetegn: Nitrogenfikserende bakterier på røttene bidrar til å endre næringsstatus i jorda.

Forvekslingsarter: Jærlupin (Lupinus perennis) og sandlupin (Lupinus nootkaensis) formeres bare ved frø, men er som hagelupin, forbudte arter og håndteres på samme måte. Forvekslingsartene er først og fremst utbredt på Sør-Vestlandet, men har stort potensiale for å bre seg videre. Sandlupin er et alvorlig problem på Island der enorme bestander dekker hele fjell.

Les også: Livskraftig hagelupin
Les også: Sikre hageavfallet

Alternativer

Mange av plantene som er blitt forbudt har gode egenskaper, sett fra et hageperspektiv. De er frodige, tiltrekker insekter, dekker godt, har riktig farge, eller andre kvaliteter som gjør det vanskelig å fjerne dem fra hagen. For at det skal bli lettere å fjerne dem, kommer vi her med forslag til gode alternativer. Planter som kanskje har like gode egenskaper, men som er mindre hissige mot naturen vår.

  • Purpurtorskemunn (Linaria purpurea) H5
  • Storhjelm (Aconitum napellus) H6–8
  • Storveronika (Veronica longifolia) H8
  • Praktridderspore (Delphinium) H6–8
  • Prydkattehale (Lythrum virgatum) H6
  • Kransveronika (Veronicastrum virginicum) H5
  • Revebjelle (Digitalis) H8