Formering – å lage nye planter
Plantene bruker mange metoder for å lage nye individer. Ved å studere dette mangfoldet, har gartnerne fått forståelse og ideer til praktisk planteformering.
Forfatter: Ole-Terje Porsmyr
De vanligste formeringsformene er generativ formering, som er formering med frø og vegetativ formering (ukjønnet formering). Vegetativ formering kan gjøres i form av stiklinger, skuddstiklinger (grønnstiklinger), kviststiklinger (vedstiklinger) og bladstiklinger. I tillegg kommer vevsformering, poding, deling og avlegging.
Generativ formering
Frøformering (resultat av pollinering, som skjer når pollen fra støvbærerne på den mannlige delen av planten flyttes over til arret på hunn-planten) vil alltid gi en viss variasjon innen avkommet. Selv om avkommet kan se ensartet ut, kan enkeltindividene ha ulike egenskaper. Vi snakker om fenotype, det vil si egenskaper som er uttrykt, og genotype, som betyr alle egenskaper, også de som ikke er uttrykt.
For enkelte arter er variasjonen i fenotype så beskjeden at vi får tilstrekkelig ensartethet i avkommet med frøformering.
Variasjon innen en art kan også være positivt, fordi det kan være med på å skape planter som er mer tilpasset lokalklimaet og med det sikre at populasjonen overlever.
Vegetativ formering
Fordelen med vegetativ formering er at vi kan lage nye, selvstendig planter uavhengig av kjønn – i motsetning til generativ formering som er avhengig av pollinering.
Med vegetativ formering kan en del av planten skilles fra og vokse opp til en ny, selvstendig fullverdig plante. På denne måten blir det ingen nye arvelige kombinasjoner, alt avkom blir genetisk likt mormaterialet. Vi sier at søskenflokken utgjør en klon. Men planter kan bli forskjellige, også blant stiklingsformerte søsken. Grunnen til dette er miljømessige påvirkninger som klima, vann, næring og så videre. De eneste reelle forandringene vi kan se innen en klon, er eventuelle mutasjoner, noe som opptrer svært sjelden.
Lær hvordan du kan formere potteplanter!
Praktisk
Ofte ønsker vi å være sikker på at vi får ensartede planter, for eksempel når vi ønsker å gjenta en staude i et bed eller trenger mange planter til hekk.
Ved å bruke vegetativ formering er vi sikre på at alle plantene blir ens. Det er dessuten en god måte å få mye plantemateriell på kort tid. Kjenner vi flere metoder for vegetativ formering er det lettere å lykkes, da ikke alle metoder egner seg for alle planter.
Naturens formeringsmåter
Alle har vi sett på planters frø i ulike former og mange har sikkert også oppdaget at jordbærplantene lager utløpere som blir til selvstendige planter. Og hvor effektivt man kan formere skvallerkål eller kveke ved jordbearbeiding. De som har sett litt nøye etter, har nok også oppdaget at plantedeler som har kontakt med jord kan lage nye røtter. I tett skog kan vi se greiner som vokser så tett inntil hverandre at de til slutt gror sammen.
Profesjonell formering
Vevsformering er den aller mest effektive måten å lage mye plantemateriale på. Metoden kalles også in vitro og er en vegetativ formeringsmetode som er mye brukt i profesjonell formering. Vevsformering er ikke for vanlige folk, men foregår i laboratorium. Når en vevsformerer kan mange helt like planter formeres ut fra noen få celler.
