Fastelavnris

Fastelavnssøndag med kremboller og fastelavnsris er den første av de tre dagene som leder frem til askeonsdag og starten på fasten. Søndagen er de siste sprell og ablegøyer før de strenge 40 dagene med faste. Selv om fasten formelt ble avskaffet, under reformasjonen på 1500-tallet, lever flere av skikkene fremdeles rundt om i landet og i verden. Karneval og ulike leker og spill, som del av festlighetene i forkant av fasten, er utbredt. 

Fastelavnsboller på søndagen, og fastelavnsris er et ganske vanlig syn i de norske hjem selv om funksjonen til riset, og leken med at barna lister seg inn på soverommet til foreldrene og riser de med riset, kanskje er borte. Nå står nok fastelavnsriset mer til pynt inne eller ute, enn å bli brukt til å rise unge kvinner for å gjøre de fruktbare, og godt er det.

Blåmandag med magert og sparsommelig kost er vel kanskje den av skikkene som er mest utvannet og forsvunnet i vår tid. Dagen der man skulle spise mindre og magrere for å opparbeide en stor appetitt til fetetirsdagen. En dag der kjøtt, flesk, smør, melk og hvitt mel gjerne var en del av et større måltid. Fetetirsdag, flesketirsdag, mageknipstirsdag, Mardi Gras, Fat Tuesday, Pancake Tuesday, Shrove Tuesday(skriftetirsdag) er alle fine navn på dagen før fasten starter. I Frankrike spises det for eksempel crêpes og galette des rois(kongekake) og i Storbritannia spises det pannekaker denne dagen.


Uansett hvordan du markerer eller ikke markerer, de ulike dagene, så anbefaler vi deg en tur ut i marka. Ta gjerne med deg en kvist eller to og pynt med fargerike fjær eller papirpynt slik som barna i Oltedal hagelag. 
God fastelavn!

Kilde: fastelavn – Store norske leksikon (snl.no)