Klimavennligere hage

I alle sammenhenger i livet oppfordres vi nå til måtehold, gjenbruk og bruk av kortreiste ressurser. I så måte er det mange enkle grep vi kan ta for også gjøre hagen mer klimavennlig. Uten at det går på bekostning av hagegleden. Her er noen enkle tips. 

Hvilken plante hvor

Kjøp Sortslista her

Velg gjenbruk

Let på nettet etter brukt utstyr, potter, pynt og møbler. Eller bruk det du allerede har. Litt olje eller et strøk maling, og kanskje noen meter stoff for å friske opp putene, kan gjøre underverker med en gammel hagemøbelgruppe. Steder å lete etter brukte skatter kan være Finn.no, rubrik.no, eller facebookgrupper der brukt omsettes, kanskje fins det en der du bor. Det er også muligheter for gode funn til hagen i bruktbutikker og på loppemarked. På loppemarkeder.com fins en full oversikt over Oslo.

Gjødsel og plantevern 

Begrens bruk av plantevernmidler og kunstgjødsel. I hagen kan vi leve godt uten «gift» og store mengder energikrevende kunstgjødsel. Både vi, plantene og insektene har det bedre med et mer naturlig hagehold. Velger vi organiske gjødseltyper tilfører vi dessuten mer enn bare næringsstoffene, nemlig organisk stoff og humus, som er mat for meitemark og mikroliv. 

Velg kortreist og norsk

Hvor er plantene, frøene, hagemøblene og gjødselen du kjøper produsert? Vær bevisst, let etter miljømerkinger og spør i hagesenteret hvor varene kommer fra. Husk at planter merket E-plante (Eliteplante) er norskprodusert og tilpasset norske forhold. 

Plant et tre

Trær samler karbon, reduserer overflatevann, gir skygge og levesteder til insekter, ekorn og fugler.

Lær å plante et tre
 

Begrens torvbruken

Å bruke store mengder torv er ikke bærekraftig. Det tar tusenvis av år å danne ny og torvmyrene lagrer store mengder CO₂. Hagen trenger ikke torv. Begrens bruken mest mulig ved å lage egen kompost eller velg torvfrie eller -reduserte jordprodukter når du trenger jord i sekk. 

Hjelp de små – møll og flaggermus

Flaggermus spiser insekter og er en naturlig skadedyrbekjemper i naturen og i hagen. Ett individ kan sette til livs 3000 mygg i løpet av én natt. Men med fortetting i tettbygde strøk forsvinner flaggermusenes oppholdssteder både sommer og vinter. De trenger store og gamle trær for å få den livsnødvendige daghvilen i sommerhalvåret. Heldigvis kan vi hagefolk hjelpe flaggermus både med mat og ly. Heng opp en flaggermuskasse og plant duftende blomster. De trekker til seg nattsvermere, som igjen er mat for flaggermus. Vivendel, dagfiol, nattlys, hjortetrøst og syrin er gode duftplanter som lokker nattsvermere.

Lær mer om flaggermus

Biologisk mangfold

Tettere bebyggelse gjør det stadig vanskeligere for insekter og dyr å finne mat og levesteder. Gi dem en plass i din hage. En urørt stabel stokker, uklipt gress, litt rufs og løv, og massevis av forskjellige blomstrende planter, er stikkord for å gi mer mangfold og gjøre hagen bedre for våre små venner. 

Komposter hageavfallet

Har du plass og anledning, lag kompost av hage- og matavfallet ditt. Lær mer om kompost. 
Hvis ikke, lever det på gjenbruksstasjonen, ikke kast det i restavfallet. 

Overvintre sesongblomstene

For den som har plass og et egnet, litt kjølig sted til det, kan mange av plantene vi med samlebegrep kaller sommerblomster, overvintres til neste år. Fuksia, pelargonia, kanna, potetplante, engletrompet og blodbeger er eksempel på flerårige, mindre herdige planter, som kan dyrkes år etter år, bare vi legger forholdene til rette for det.  

Bytt til elektrisk

Velg elektrisk eller hånddrevne maskiner til hagen. Men først bruk opp de du har. Ved nykjøp, vurder å gjøre innkjøp sammen med en nabo. De fleste redskaper er ikke oftere i bruk enn at vi kan dele. 

Selvdyrket 

Dyrker du frukt, bær, grønnsaker og snittblomster selv reduserer du produksjon og transport. 

Begrens bruk og kast

Ikke alle potter og kar må fylles med planter som bare lever ett år. Erstatt noen av sesongblomstene med flerårige planter. Planter vi flere stauder (flerårige planter som overvintrer under bakken), flerårige prydgress, herdige små busker eller trær i pottene, reduseres behovet for nykjøp, produksjon og transport av planter. 

Kvalitet varer lengst

Potter, møbler, redskap og utstyr med god kvalitet varer lengst. Og kanskje tar vi bedre vare på tingene også, om de koster litt mer?

Gi stell for et langt liv

Vask spader, greip og andre redskaper som har vært i jord, og sakser som er innsauset av plantesaft når sesongen er over. En skvett olje på saksa når den er tørr og den vil vare i mange år. Redskap oppbevares best inne om vinteren, eller under tak. 

Bær inn ...

Spredere, vanningspistoler, dyser og koblinger til vanning bør innomhus før vinteren. Én dråpe er nok til at utstyret går i stykker og må erstattes. 

Samle regnvann

Samle regnvann fra hus- og vekshustak i dunker og sisterner for å begrense bruk av vanningsvann. At vi bruker rent drikkevann i hagen i Norge er, sett med øyne fra andre land og verdensdeler, ganske skammelig. Spredervanning bør av samme grunn begrenses til et absolutt minimum. 

Les mer om tørketålende hage. 

Dekk jorda

For å hindre avrenning, ødelagt jordstruktur, tap av god jord og næringsstoffer til bekker og vannveier, unngå åpen jord i mest mulig grad, også etter høsting i kjøkkenhagen. Der kan åpen jord dekkes med gressavklipp, grønngjødslingsplanter eller du kan så en ny, rask kultur, for eksempel spinat eller reddik. Råull fra sau viser seg også supert som jorddekke i kjøkkenhagen. Den hindrer ugress og fordamping, er næringsrik og dessuten en uutnyttet ressurs i landbruket. Særlig naturlig farget ull fra de gamle sauerasene har så liten økonomisk verdi at den ofte destrueres.