Alt om tomat

Så selv eller kjøpe planter?

Det er vanskeligere å dyrke tomatplanter enn å dyrke tomater. Å starte med frø krever flere uker med stell, ekstra lys og et egnet sted å holde på.

Såtidspunkt avhenger litt av sort. Pluss-minus 1. mars pleier å passe godt. Det tar 7­–8 uker fra vi sår et tomatfrø til vi har en tomatblomst og ytterligere 7–8 uker til vi har en moden frukt. 

Er ikke såing noe for deg, kan du kjøpe ferdige småplanter i hagesenteret nærmere våren.

Sortsvalg

Fordelen med å så selv er først og fremst det store sortsutvalget. Det fins tusenvis av tomatsorter. Fra nesten svarte, grønne, nesten hvite, stripete, til gule og alle nyanser av rødt. Og med alle slags kvaliteter, smaker og størrelser. Fra de som er små som erter, til kjempestore, saftige bifftomater.

Jo større fruktene er, desto færre blomster (og frukter) blir det per klase. De vanlige, røde tomatene er lettest å dyrke og gir vanligvis størst avling, målt i kilo, per plante.

En god sortsmiks kan være en liten søt cherry-tomat til munnen, vanlig rød til salat, en plommesort – tykkere kjøtt, men kraftigere smak – til grytene, en gul for fargen og en eller to uprøvde sorter for å finne en ny favoritt. Altså; sats på flere hester.

Tomatfrø har lang holdbarhet og vi kan så frø fra samme frøpose i mange år.

Klima

Tomatplanter er varmekrevende og trives best i 20–25 grader. Det blir langt bedre og sikrere avling dersom du kan dyrke dem i et veksthus.

Frilandsdyrking (ute) krever mer av sorten. For å lykkes best mulig kan du plante mot en steinmur som samler varme, velg en solrik plass i le.

Utplanting og oppbinding

Når jorda har blitt god og varm, 12–15 grader, er det tid for utplanting. Plant dypt, slik at de nederste bladene er på bakkenivå. 3–4 planter per kvadrat er, avhengig av sort, passe. Plasser dem forbant (forskyvning i forhold til forrige rekke) for å utnytte plassen best mulig. Foran tomatene kan du plante basilikum, tagetes, paprika eller chili.

Sørg samtidig for oppbinding. En dypt forankret stokk, sammen med en snorløsning som går til taket, fungerer godt. Til de fleste veksthus i aluminium fins tilpassede øyeskruer som kan festes i slissen i profilen. De kan brukes til montering.

Husk å merke hver sort med navnelapp.

Jord

Tomat kan dyrkes i plantejord fra sekk i potter, direkte i en plantesekk eller i bakken i veksthuset.

En tomatpotte bør romme minimum ti liter jord, helst mer. I en liggende 50 liters sekk kan du plante to planter. Stikk hull under sekken så overskuddsvann kan renne ut.

Å dyrke i bakken er litt mindre sårbart enn i en beholder. Der fins det et reservoar av vann og næring, og røtter og krefter i jorda kan hente opp vann og næring fra dype jordlag.

Pottejord bør byttes ut hver vår, mens jorda i bakken bør forbedres med kompost. Kompost er mat til meitemark og mikroliv, gir jorda bedre struktur og inneholder næring som langsomt brytes ned. Det er fint å drive såkalt vekstskifte* så godt det lar seg gjøre, altså ikke dyrke tomat på samme sted år etter år.

Psst! Unngå svarte potter. De tiltrekker seg ekstra varme og kan gjøre rotsonen veldig varm.

Gjødsel

Tomat er næringskrevende planter som utvikler store og mange frukter.

I tillegg til kompost om våren kan du gjerne blande inn beinmel og blodmel – begge er langtidsvirkende og bra for jorda – i tillegg til litt hønsegjødsel før utplanting. Dette kaller vi å grunngjødsle. Etter hvert som plantene vokser, vil de trenge overgjødsling helt til august.

Planter tar ikke opp mer næring enn de trenger. Litt og ofte er bedre enn mye og sjeldent. Næringen som ikke brukes vil renne ut i bekker og vassdrag.

Bruk den gjødseltypen du har for hånden, neste gang, kjøp noe annet. Alle gjødseltyper er litt ulikt sammensatt. Du trenger ikke spesialgjødsel for tomat. Velg gjerne en organisk gjødseltype, den er bedre for miljøet og for jorda.

Tomatplanter er følsomme for kjemiske reststoffer i jord og organisk gjødsel. 

Gjødsel kan blandes i vanningsvannet. Det er praktisk, og næringen virker direkte. En stor plante trenger mye vann, og får samtidig mer gjødsel, mens en liten plante som får mindre vann får mindre gjødsel. En plante vokser raskere når det er varmt, da trenger den også mer vann, og får dermed mer gjødsel. Velger du å gjødsle med tørr pellets, må du vanne etter gjødsling.

Vann

En stor tomatplante kan drikke flere liter i døgnet på en varm sommerdag. Det betyr vanning annenhver eller hver dag. Og husk, det aldri regner i et veksthus!

For å løse vannbehovet kan det være praktisk å installere et vanningsanlegg. Særlig dersom du har planer om å reise bort. Et vanningsanlegg er vannbesparende og kan kobles til en enkel computer som sørger for vanning hvor ofte, hvor mye og hvor lenge du vil. Unngå vanning om kvelden. Det kan gi grobunn for angrep av soppsykdommer. Vanner du med kanne, la den stå med vann i, tomater elsker temperert vann. Unngå å vanne for nær stengelen, det kan gi råte. Å dekke jorda med gressavklipp hindrer fordamping og tilfører næring når gresset brytes ned.

Sesongstell

Hovedstellet gjennom sommeren, foruten vann og gjødsel, er å fjerne stygge blad og pinsering – fjerning av sideskudd (også kalt tyving). Se hvordan du gjør det her. 

Sideskudd må fjernes hele tiden, hele sesongen, så fort du ser dem. Tomater med buskform skal ikke pinseres. Sjekk på frøposen, der står det som regel om tomatsorten skal pinseres eller ikke. Fjern stygge blad fortløpende. Det hindrer at sykdom får utvikle seg.

For å få tomater trengs pollinering. Tomater kan pollinere seg selv, det er både hann- og hunnlige organ i hver blomst, men litt pollineringshjelp gir større og finere frukter. Åpne veksthusdøra på varme dager, så humlene kan komme på besøk. Rist i tillegg jevnlig i stammen til hver plante. Da drysser pollenet ned på arret og gir pollinering.

Åtte uker før sesongen er over (rundt 1. august), klipp toppen av alle plantene. Det tar ca. to måneder fra blomst til ferdig frukt. Altså er det bedre om kraften brukes til å modne kart enn å sette nye blomster.

Høsting

Den beste smaken kommer når tomatene modnes ferdig på planten. Direkte sol til gir best farge og mer sødme. Litt forsiktig innkorting av altfor store blad er lov for å slippe til solstrålene. Høst regelmessig. Overmodne tomater blir lett melne og henger de for lenge, gir det dårlig blomstring videre. Ingen blomstring, ingen tomater.

Blir avlingen større enn du klarer å spise, kok tomatsaus eller frys tomatene som de er, de trenger ikke forvelling. Legg dem i en frysepose med basilikum og en kvast oregano, så kan de slippes rett i gryta når du får lyst på noe godt.

Kommer kulda før alt er modent, sett inn en liten ovn, en frostvakt, for å forlenge sesongen litt. Eventuelt klipp av hele planten, eller bare klasen, og heng opp-ned i et solrikt vindu. Fjern alle planterester fra veksthuset og komposter det godt. Sykt plantemateriale bør i restavfallet.

Skader og problemer

Tomater er generelt lite utsatt for sykdom, så lenge vi fjerner syke blad og plantedeler fortløpende. Frukter som sprekker og bladkrølling kan være et problem om høsten. Det kommer vanligvis av ujevn vanning og/eller skiftende temperatur. Stor differanse mellom dag- og nattetemperatur kan gi bladkrølling, men det påvirker plantene lite.

Bladlus knuses med fingrene eller spyles bort med vann. Kraftig gnag på blad og frukter er vanligvis resultat av larven til tomatfly eller andre nattflylarver. De voksne svermerne flyr inn om natten i svermeperioden. Lukk lukene om natten og slå av eventuelle lys, eller dekk luftelukene med insektnett. Larver ristes av plantene og knuses.

Tørråte, som også smitter potet, kan angripe tomat. Unngå å dyrke poteter rett ved veksthuset. Smittede plantedeler kastes i restavfall eller brennes. Les mer om tomattørråte. 

Griffelråte, som ses som en stor, svart flekk i bunnen av tomatene, er resultat av kalsiummangel.

* Vi varierer hvilken plantefamilie vi dyrker på hvilket jordstykke for å hindre opphoping av skadedyr og sykdommer.