Et par epletrær, plantet for 4 år siden, har hatt en røff oppvekst med rådyr og tørke i skrinn jord. Ingen epler, bare tynne greiner som strekker seg mot himmelen. Er det håp?

Persillerot, eller rotpersille som den også bli kalt, kan brukes til mye. I lapskaus og suppe er den et skikkelig smakstilskudd, men den kan også brukes i råkost, eller skjærer tynt til chips. Foto:frukt.no

Reddiken er lett å dyrke og er en av de første grønnsakene som kan høstes og er derfor velegnet for den utålmodige nybegynneren. Foto:frukt.no

Kålrot er en toårig vekst, tilhører korsblomstfamilien og er en gammel kulturplante som har vært dyrket i Norge i nærmere 400 år. (Foto:frukt.no/fotograf Synøve Dreyer)

I Norge har vi vanligvis spist gul og rød kepaløk, hvitløk, noe sjalottløk og vårløk. Det finnes mange sorter av løk og de har ulike farger, størrelser og krav til vokseplass. Foto:frukt.no

Før poteten kom til Norge var neper sikringskosten her til lands. Det er en gammel kulturplante som burde få retrostatus. Det er en delikat, sunn, hurtigvoksende, forholdsvis «lettdyrket» rotvekst og brukes på samme måte som kålrot eller reddik. (Foto: frukt.no)

Paprika kommer opprinnelig fra Sør- og Mellom-Amerika, men dyrkes nå i stort omfang i Europa. Det finnes forskjellige paprikavarianter med ulike former, farger, størrelser og smak. Foto:frukt.no

Pastinakk er en rotgrønnsak som ikke er så godt kjent, men den har mange fellestrekk med rotpersille. Den gulhvite rota er både sterk og søt i smaken og kan brukes i flere forskjellige retter, særlig i ratatouille gjør den seg godt! Foto:frukt.no

Dyrking av spiselige grønnsaker er i vinden som aldri før, men har du tenkt på at du kanskje har gratis mat i hagen som du ikke engang har plantet? I stedet for å ergre deg over dette ugresset, og kjempe mot det med nebb og klør finnes det en artigere løsning; nemlig å spise det!

Knollselleri trenger en lang, varm vekstsesong, men kan dyrkes på de gunstigste stedene i landet. (foto: frukt.no/fotograf Synøve Dreyer)