Rognebærmøll på epler

Rett skal være rett, en møll er ikke en flue, den er en sommerfugl. Blant insektene er rognebærmøllen en såkalt spesialist, - en særing i matveien som primært lever av èn kilde til næring: rognebær. 

Sabbatsår

Etter gjentatte sesonger med mye bær legger rognebærtreet plutselig inn et hvileår, med merkbart mindre avling av bær. En slik sesongavslutning kan i mange tilfeller være en naturlig følge av å ha båret store avlinger år etter år. Slik innsats tærer på kreftene, - man trenger en pust i bakken.

Men et hvileår kan fra treets side også være helt bevisst, - om vi kan bruke et slikt uttrykk i planteverdenen. De gode sesongene har nemlig ført til gylne tider for rognebærmøllen som nå har fått bygget bestanden opp til å bli en riktig plage for rogna. Ved å kutte tilførselen på ressurser (bær) vil balansen mellom rognebær og møll gjenopprettes. Dette er i hvert fall en mulig forklaring på treets vekselsbæring. 

Synkronisert forsvar

For at rognas forsvar mot møllen skal være tilstrekkelig effektiv, må blomstringen være helt synkron trærne i mellom, ellers kan møllen bare fly fra tre til tre. Synkroniseringen skjer under blomstringen og strekker seg ganske mye lenger enn bare til nabotreet. Forsvarsalliansen blant rognebærtrærne ser ut til å bre seg over hele Skandinavia og helt inn i de baltiske landene. Helt samtidig.

Men rognebærtreets sanksjoneringsmetoder går ut over en tredjepart; Når møllens favorittrett forsvinner, må den ta til takke med det nest beste: eplet. 

Dette gjør møllen med eplet:

Larvene er egentlig tilpasset en jakt etter frøene i rognebærene. Når de nå må nøye seg med epler, er det kjernehuset de er på vei inn til. Men veien dit kan både være lang og kronglete. I de store eplene kan de gå seg helt vill, sporene ser vi som lysebrune ganger i eplekjøttet. Ut av hullet i epleskallet pipler det fruktsaft som tørker inn til et hvitt pulver. 

Hva kan vi gjøre?

Så sant man ikke driver økologisk dyrkning kan profesjonelle fryktdyrkere få tillatelse til å sprøyte. – De som ikke driver økologisk har i år fått dispensasjon til å bruke et plantevernmiddel som har effekt mot rognebærmøll. Det fungerte godt for to år siden, men vi vet ikke sikkert før eplene er høstet, sier forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) Gunnhild Jaastad.

Hageeiere har imidlertid lite annet å gjøre enn å vente på bedre tider neste år. 
- De første 15 årene av 2000-tallet så det ut til at rognebærmøllen var i ferd med å forsvinne som epleskadedyr. Men møllen (via rognas blomstring) ser nå ut til å være tilbake i annethvertårssyklus, dvs betydelige angrep i eple annenhvert år, sier Nina Trandem, også hun forsker ved Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO).
 

Bare sprøyt?

Tidligere fagsjef i Hageselskapet, Gustav Redalen har opplevd alvorlige angrep av rognebærmøll både i 2020 og 2022 i den kommersielle frukthagen ved Vikersund.
- I 2020 skulle vi være ekstra miljøvennlige, og sprøytet en gang med 2 % rapsolje +1 % grønnsåpe, men dessverre: Nesten hele avlingen ble ødelagt som spiseepler. Hageeiere kan prøve å sprøyte med denne blandingen, men da må det nok sprøytes et par ganger, for eksempel i midten av juni pluss i starten av juli. Da kan nok noe av avlingen reddes! Men i de årene det er rik blomstring på rogn er det ikke behov for noen slik sprøyting, sier Redalen.