Ved å skifte voksested for de ulike grønnsakene årlig, hindrer vi en opphoping av sykdom og skadedyr som ofte angriper planter i samme familie. Vi hindrer også utarming av jorda‚ hver plante forsyner seg med ulike næringsstoffer. Tre–fire år mellom hver runde er et minimum. Har du mulighet, er det fint med mer. 

Første år: Nitrogensamlere

Planter fra erteblomstfamilien, som erter og bønner, er lite næringskrevende og tilfører faktisk jorda næringsstoffet nitrogen (N). Nitrogenfikserende bakterier lever på røttene til alle planter i erteblomstfamilien.

Sukkererter modne på planten.

Andre år: Næringskrevende

Alle kålvekster er næringskrevende. F.eks. brokkolo, blomkål, rosenkål og grønnkål. Purre og selleri er også næringskrevende planter i kjøkkenhagen. Husk at også ruccola og reddiker tilhører kålplantefamilie, selv om disse ikke regnes som næringskrevende. 

Rosenkål høstet i en liten pose.

Tredje år: Mindre næringskrevende

Planter som krever mindre næring, f.eks. gulrot, pastinakk, rødbeter, kepaløk og sjalottløk. Bladgrønnsaker som salat, bladbete og spinat. 

En ung kvinne holder en bunt med nyhøstet løk.

Fjerde år: Mindre næringskrevende

F.eks. potet eller andre matplanter som løsner jorda godt. Mais og gresskar er noe mer krevende, men går i dybden. I tillegg er de ikke i familie med noen av de andre og passer godt inn i vekstskiftet. 

To hender holder gule nypoteter

Femte år: Tilbake til år 1

 

En enkel vekstskifte plan